Nå er tiden inne for å tenke på klargjøring av bunaden til de store festdagene i mai. Husket du å vaske skjorta sist du brukte den? Hvordan står det til med sølvet? Litt matt kanskje? ... og flekken på stakken. Hvordan var det nå med den?

Det er mange forskjellige råd, og noen ganger kan en bli rent forvirret av forskjellige teorier om dynking og stryking, og skjorteermer med eller uten brett. Det beste rådet er kanskje: Ikke få panikk! En skrukk på ermet har aldri skadet noen!

Men vi har hentet inn råd både herfra og derfra, som kan være til litt hjelp:

Ta deg tid til å pusse søljene!

Hvis du ikke allerede har gjort det, da. Riktignok er det vanskelig å gi et generelt råd om puss av søljer, fordi de kommer i så mange utgaver. Noen skal skinne og blinke, mens andre har oksyderinger som helst ikke skal bli borte. Enkelte søljer er enkle med glatte flater og få detaljer, mens andre er fulle av kruser, kruller og krumelurer. Har sølja oksyderinger kan du bruke en sølvpusseklut og gni forsiktig over.

Viktig! Ikke putt denne typen søljer ned i flytende sølvrens; da kan du nemlig risikere at oksyderingen forsvinner som dugg for solen. Puss dem godt med en sølvpusseklut.

Bad sølja i lunkent vann med Zalo og salmiakk

Men du kan gjerne gi sølja di et deilig bad i 1 liter lunkent vann tilsatt 1 teskje Zalo og 1 teskje salmiakk. La sølja ligge der og kose seg et par minutter. I mellomtiden løper du ut og kjøper en ny tannbørste. Deretter pensjonerer du den gamle tannbørsten din. Det vil si, du opphøyer den til søljepussekost. For det egner den seg utmerket til. Spesielt hvis sølja er av det detaljrike slaget. Puss forsiktig og skyll deretter med lunkent vann. Tørk forsiktig med et mykt håndkle. Deretter blåser du den helt tørr med en hårføner. Da slipper du de små dråpeskjoldene, og sølja di blir strålende blank og fin!

Hvordan står det til med malene dine?

Har du beltestakk eller en annen bunad med fastsydde maler på livet? Ta en nøye titt på dem nå. Er de blitt mørke og stygge? Kanskje på tide å gjøre noe med dem? Her nytter det ikke bare å træ en pappbit under. Du blir nødt til å sprette dem av, for å unngå å få pussemiddel på livet. Puss dem godt med en sølvpusseklut.

Slik pusser du sølv-knappene på bunaden

Først klipper du ut en pappskive og skjærer eller klipper en slisse i denne, omtrent inn til midten.

Så trær du pappskiven inn under knappen i vesten, trøya, buksa eller hvor du nå måtte ha en fastsydd knapp. Dermed unngår du å få pussemiddel på stoffet!

Bruk en fin, myk sølvpusseklut og puss i vei!

Foto : Agnieszka Sek
Foto : Agnieszka Sek
Foto : Agnieszka Sek
Foto : Agnieszka Sek
Foto : Heidi Fossnes

Terje har sydd grøntrøyebunaden sin selv. Lua strikket av Bergit Brennekåsa.

Foto : Heidi Fossnes
Foto : Heidi Fossnes

Nils Flatland, en kjent kulturformidler på Evju Bygdetun. Han er et oppkomme av historier om lokale mattradisjoner, dans og selvsagt den lokale draktskikken. Det er ikke få som har lært det de kan både om dans og drakt av ham.

Foto : Heidi Fossnes

Fargerike detaljer er et av telemaringens kjennetegn. Her er det nok å velge i: Flotte kniver, broderier, fargerike hoseband med dusker til pynt og et stor antall ulike hodeplagg og strømpevarianter.

Skoene trenger også en puss!

«Det er på hodet og på føttene du ser hva slags person du har med å gjøre», sier de vise. Denne sannheten gjelder i høy grad også bunadbrukere. For det er jo bare pinglete bunadbrukere som ikke har orden på hodeplaggene sine. Og er ikke skoene blankpusset og fine; vel, så er du ikke mye til kar! (Eller jente, for den saks skyld). Hvis du pusser skoene før du setter dem bort, er det mye hyggeligere å ta dem frem igjen neste gang du skal bruke dem.

Foto : Eva Brænd

Ingrid gikk for det meste i selvlagde sko. Her har hun på et spesielt flott par, som nok ikke var hverdagsskoene hennes.

Foto : Agnieszka Sek
Foto : Heidi Fossnes

Ingrids sko har vært vist fram på utallige seminarer og utstillinger.

Foto : Heidi Fossnes

Dette er 1. premie i lausdans klasse A,  gitt til Landskappleiken på Vågå i 2016. Vinneren er Sigbjørn Rua, han var selv med og tegnet hvordan skoene skulle bli. Her er skoen pinnet til lesten. Foret skal trimmes, de skal få en snøring og dusk helt til slutt, slik at dette ikke blir skadet underveis. Snart kan Sigbjørn kaste seg ut i lausdansen med splitter nye premie-sko!

Foto : Heidi Fossnes
Foto : Heidi Fossnes
Foto : Helga Reidun B. Nesset

Skospenna montert på ein moderne sko.

Skjortene

De aller fleste vi har snakket med er enige om at det er lurt å vaske skjorten straks den er brukt. Da er det enklest å få bort flekkene.

Kan skjorten vaskes i maskin?
De aller fleste svarer: Nei, helst ikke! Spesielt ikke hvis skjorten har mye broderier.

Jeg har imidlertid vasket min skjorte i maskin i 10 år. Riktignok på et skånevask-program og i en vaskepose ved 40°C. Den er brodert med moulinegarn. Nå er ikke jeg noe storbruker av bunad, og muligheten for at den hadde holdt seg penere om jeg hadde vasket den for hånd er vel til stede..... Men for all del; Jeg vil ikke ha noen ødelagte bunadskjorter på samvittigheten ved å anbefale maskinvask. 

Så rådet må vel være; Vær forsiktig med bunaden din. Den er verdifull. Jo mer forsiktig du er, jo lenger varer den. 

Mange anbefaler å vaske for hånd med et nøytralt vaskemiddel. Men hva er et nøytralt vaskemiddel da? Er det noen som vet det i dag? Det må i såfall være de som gikk husmorskolen i sin ungdom...... Jeg har lurt på dette mange ganger, og svaret jeg nå har fått er: Du kan bruke Milo, og det som også kan være fint er den gode gamle Sunlight-sepen. Såpespon er også helt prima!

OK. Så var det problemet løst. Vi behøver jo ikke gjøre det mer kryptisk enn nødvendig!

Dersom du nå skulle velge å vaske skjorten i maskin, har jeg fått følgende råd: Det kan være lurt å væte plagget før det legges i maskinen for å unngå krøller. Linens fibre bruker litt tid på å trekke til seg vann og hvis en legger det i vaskemaskinen uten å gjøre det vått først, vil det bli vått litt etter litt og da kan fibrene brekke.

En linskjorte er enklest å stryke dersom du dynker den først. Men husk at linfibrene bruker lang til på å tørke også. Derfor bør skjorten strykes noen dager før bruk. Ikke kvelden før 17.mai!

Når så alle konfirmasjonene og 17. mai er vel overstått vasker du skjorten med en gang. Legg den bort UTEN å stryke den. Helst i en stoffpose. Gjerne et gammelt putetrekk. Da unngår du at skjorten gulner. Det er nemlig varmen fra strykejernet som gjør at skjorta blir gul.

Så kan den ligge der til det nærmer seg neste gang du skal bruke bunaden igjen.

Foto : Heidi Fossnes
Foto : Helga Fahre Bergland

Mønsteret  på bryststykket er inspirert av ei skjorte fra Aust-Telemark. Det er sydd med plattsøm, mens halskvarden er sydd både i smøyg og plattsøm. Broderiene på halskvarde, ermer og bryststykket er hentet fra forskjellige skjorter. Slik ble det også gjort før i tiden. Det er Ingebjørgs pappa som har valgt ut broderier og farger til skjorta.

Foto : Vibeke Hjønnevåg
Foto : Vibeke Hjønnevåg
Foto : Vibeke Hjønnevåg
Foto : Vibeke Hjønnevåg

Alle skjortene er montert på samme måte. Det kan tyde på at det er én person som har montert alle skjortene etter samme mal.

Foto : Vibeke Hjønnevåg
Foto : Vibeke Hjønnevåg

Generelle råd for vasking av linplagg

Når du skal vaske et linplagg er det lurt å væte plagget før du legger det i vaskemaskinen for å unngå krøller. Linens fibre tar litt tid før de trekker inn vann; så hvis du legger linstykket i vaskemaskinen uten å gjøre det vått først, vil det bli vått litt etter litt, og da “brekker” fibrene som ikke er helt våte.

Enda noen flere strykeråd

Stryk skjorten helst 14 dager før den skal brukes.

Dynk skjorten godt og stryk. Er du ikke helt fornøyd kan du stryke over den neste dag. Linet er fortsatt fuktig  - fibrene tar til seg mye fuktighet - og det tar dager før den er helt tørr. De av dere som husker at vi stod i kjelleren og rullet damaskduker, husker kanskje at de hang der i flere dager og ble stivere og stivere. Det er av samme grunn.

Hvis du stryker skjorta dagen før bruk, har den fortsatt en viss fuktighet i seg når du tar den på. Da er det ikke rart at den blir krøllete før du er kommet ut av huset.

Når du har vasket bunadskjorta, legger du den bort ustrøket. Varmebehandlingen gjør nemlig at skjorta kan gulne litt.

Er du blant dem som har lest at bunadskjorten har godt av å bli vasket med såpespon, men ikke vet hvor får man tak i dette, og langt mindre hvordan skal det brukes?

Jeg var selv ganske uvitende på området, så jeg ble nysgjerrig på dette og søkte råd hos Grethe Rudi Bråten i Valdres Folkedraktsaum, som er en erfaren dame både når det gjelder søm og stell av bunader. Hun fortalte blant annet at såpespon virker som rene balsamen på linfibrene. 

Såpespon for nybegynnere

Hva brukes såpespon til?
Såpespon anbefales til håndvask av linskjorter, men kan selvsagt også benyttes til andre plagg av naturfiber.

Kan såpespon brukes til vask i maskin?
Nei, det anbefales ikke.

Hvordan bruker jeg såpespon til vask av bunadskjorte?

  • Legg skjorta i bløt i kaldt vann.
  • La den ligge en stund. Gjerne over natten.
  • Fyll så godt varmt vann i en vaskebalje. 
  • Tilsett 2 ss med såpespon.
  • Bruk en visp og pisk opp såpesponet til det er helt oppløst.
  • Vask skjorta og skyll godt i 4 - 5 skyllevann.

Hvorfor skal jeg bruke såpespon?

Såpesponet inneholder naturlige oljer som impregnerer linfibrene og gjør dem myke. Lin som har vært vasket i maskin med vanlig såpe, kan bli veldig stivt og sprøtt.

Såpespon gjør også at skjorta krøller mindre. 

Lykke til!