Opp fra ei skattekiste på Synstegard i Tunhovd

Hellik Gulliksen Medgard som bodde på Synstegard i Tunhovd var gift to ganger. Første gang med Kari Tollevsdatter Svenkerud fra Nes. De fikk datteren Margit som var født i 1894. Kari dør i barselseng. Hellik gifter seg på nytt i 1899 med Margit Larsdatter Grangard fra Gol. Hellik hadde altså to koner, begge fra Hallingdal. Det er konen fra Halliks andre ekteskap, Margit, som er Lars Ove Hennums oldemor.

Om klærne kommer fra den ene eller den andre, eller kanskje fra dem begge, er uklart. Men det er tydelig at plaggene  kommer fra Hallingdal og evt. Nes-traktene.

Vi fikk anledning til å fotografere de flotte plaggene for å vise noe av mangfoldet og den spreke fargebruken som var brukt på denne tida. Kanskje blir du inspirert?

Det ser ut til at livet er i rødlilla ullstoff,  med brosjeringer i gul, grønn og lilla silke. Livet er kantet med svart fløyelsband.

Stoffet i stakken er i en ganske tung og kraftig kvalitet, sannsynligvis hjemmevevet. Det er også glanset. Fargen er mørkeblå.

Nederst er det et kelimvevd band (nåleband) i klare, sterke farger med rødt som hovedfarge. Stakken er kantet med rødt ullband nederst.

Livet er i sort fløyel brodert med typiske Hallingroser i spreke farger. Det er kantet med et petroleumsblått band. Innenfor kantingen er det en rød kroklisse. 

Stoffet i stakken er en ganske tungt og kraftig kvalitet, sannsynligvis hjemmevevet. Det er også glanset. Fargen er sort.

Nederst er det et kelimvevd band i klare, sterke farger. Nedenfor dette er det en blå kroklisse. Helt nede i stakkekanten er det en slitekant, eller sopelist flettet i mange farger. 

Forkleet er svart med innvevd rutemønster. Bunnfargen er svart. Stripene i rutemønsteret er i ubleket hvitt og blått. Kanten oppe er rosesauma med typiske hallingroser. Helt øverst er det en tungekant i form av buer sydd med knapphullsting som veksler i gult, rødt, lilla og rosa. Tre buer i hver farge. Over og under rosesaumen er det sydd inn noen rader med kontursting i rødt og rosa. I den ene enden er det festet et litt smalere belte som går rundt ryggen. Dette er korsstingbrodert på stramei. Bunnfargen i beltet er blå og roseborden er i rødt og grønt. Beltet er kantet med rødt ullband. Nederkanten er brodert på stramei med halve korssting. Stjernemønsteret går i rødt, vinrødt, rødlilla, orange, grønn og hvit. Forkleet er kantet med rødt ullband nederst.

Kraftig hjemmevevet ullstoff. Svart bunnfarge med ruter i naturhvitt og gråblått.

Fargerik rosesauma bord både øverst og nederst. Øverst er denne kantet med knapphullstingbuer i rødt og gult i bolker på fem og fem i hver farge. Ryggbeltet er brodert med korssting og perler på stramei. Motivet er et stjernemønster som gjentar seg i ulike farger. Perlene varierer også i mange ulike farger. Ryggbeltet er kantet med lilla ullstoff. 

På baksiden av den rosesauma kanten er det et fôr av blåmønstret bomull.

Nederst på forkleet er det en rosesauma bord sydd på svart ullstoff. Over og under rosesaumen er det røde kroklisser. Nederst er forkleet kantet med rødt ullstoff.

Dette forkleet er i ullmusselin med trykket rosemønster i røde og grønne farger på blå bunn. Forkleet har et vevd band til knyting.  Det samme bandet er brukt som belegg nederst. I følge Norsk Bunadleksikon har denne forkletypen i en periode blitt brukt utenpå de ensfargede eller rutete forklærne.

På denne bunaden er både liv og stakk i samme rutete ullstoff. Fargen er mørkegrønn med svart rutemønster.  Livet er kantet med svart fløyel samt doble rader med røde kroklisser. Nederst har stakken en grov heklet kant. Slitesnora eller sopelista helt nede i kanten er i rødt ullgarn.

Bredde: 37 cm
Høyde 24 cm

Bunnstoffet er i brun- og blårutet stoff, enten i tynn ull eller bomull. 

Broderiet er et mangefarget rosemotiv (Berlinwerk) sydd på stramei med ullgarn (Zephyr). Slike mønster var på moten i Europa i andre halvdel av 1800-tallet.

 Bunnfargen er sort. Broderiet måler 22 cm på bredden og 15 cm på høyden.

På hver side av broderiet er det påsydd et svart stoff, ca. 4 cm bredt. I overkant av bringekluten er det et blomstret silkebånd med sort bunn. Det er også ca 4 cm bredt.

Bredde: 29 cm
Høyde 15,5 cm

Rødt kypertvevd bunnstoff i ull.

Sort fløyelskant oppe og nede, ca 15 mm bredt, brettet over og sydd til på vrangen.

Perlenettet måler 20 cm på bredden og 8 cm på høyden.

De relativt store perlerne forteller at denne bringekluten kan være relativt gammel.

Bringekluten er fôret med et ufarget, grovvevet stoff som kan være i lin.

Bandet er ca. 2,5 m langt og ca. 9,5 cm bredt. 

Den ene enden går ut i en spiss som er påmontert to band. Den andre enden har en rett avslutning belagt med bomullsstoff. I denne enden er det hverken band eller andre festeanordninger.

Det har ikke lykkes meg å få noe sikkert svar på hva bandet har vært brukt til. Det mest nærliggende forslaget er at dette kan ha vært et reiveband til en baby. Kanskje noen av våre lesere vet mer om dette?

Kilde familiehistorikk: Lars Olav Hennum og Knut Rumohr Blingsmo.