Den tradisjonelle draktskikken tilhøyrer det førindustrielle samfunnet, og går ut av bruk i slutten av 1800-tallet.
Forfattaren har i fleire tiår fordjupa seg i dette emnet. Gjennom arbeidet innan museumssektoren, og like mye som interessefelt på fritida, er tekstil og tradisjonell draktskikk blitt eit spesialområde.
Jordbruk, februk og gruvedrift var næringsgrunnlaget i Nord-Østerdalen på 17 og 1800-tallet. Dette var avgjerande for levesettet hjå folk flest. Økonomi og sosiale forhold spela sterkt inn. Dei stedeigne kledraktene får stadig impulsar utanfrå som fører til ei endring i draktskikken over tid.
Klede til kvardag, helg og høgtid følgjer oss gjennom livets og årets faser. I løpet av dei omlag 200 åra har draktskikken gått gjennom seks stilepoker. Boka er delt inn i stilperioder der plagg for plagg blir presentert og sett inn i ein kontekst. Dette fører oss fram til kapitlet «tradisjon og tolkning», - ein presentasjon av rekonstruerte kvinnedrakter, brureutstyr og drakter i historiske tablå.