Håndplagg til bunader og folkedrakter - en detalj verdt å merke seg

Gjemt og nesten glemt ligger håndplaggene der i museenes gjemmer. Vel bevart i det beste klima, heldigvis. Men kanskje var det nå på tide med en liten lufting? Til inspirasjon og nytte.

Store skatter skjuler seg i museenes gjemmer. For meg er et besøk i et museumsmagasin som å komme inn i Ali Babas og de 40 røvernes hule. Et skattkammer. Jeg begeistres. Det er så mye fint å se, og jeg tenker: Dette må da kunne gjøres noe med.

I boka mi «HÅNDPLAGG til bunader og folkedrakter» har jeg presentert noen av disse skattene slik jeg opplevde dem: ikke som gamle, slitte, gulnede eller møllspiste plagg, men som praktfullt håndarbeid. Noen av dem er rene kunstverk utført av spesialister. Andre er enkle, men sjarmerende, laget av materialene som var tilgjengelige den gang. Noen av dem er laget i ren kjærlighet, andre for å bevise kunnskaper og dyktighet.

Med denne boka håper jeg at min begeistring vil smitte over på andre,  at flere blir fristet til å lage noe selv, eller rett og slett lar seg inspirere av det store mangfoldet.

MoereogRomsdal 2

Originalene til disse løsmansjettene befinner seg på Romsdalmuseet. De kommer fra Måndalen i Indre Romsdal. De er også presentert i Ingebjørg Gravjords bok “Votten i norsk tradisjon”. Der fortelles det at den første eieren var født i 1783. Til broderiene er det benyttet både ull, silke og sølvtråd.

MoereogRomsdal 3

Kvinnevante fra Sigdal/Eggedals-taktene. Sigdal og Eggedal Museum SEM 17.

MoereogRomsdal 4

Mannsvante fra Sunnmøre. Sunnmøre Museum SM.10.085.

Hvorfor ble akkurat denne vanten som den ble? Hvordan ble den brukt? Hvem brukte den? Hvem laget den? Og sist, men ikke minst, kan vi klare å lage tilsvarende i dag? Dette var spørsmålene jeg stilte underveis. Heldigvis fantes det noen som visste, og som var villige til å forklare og vise. Lære meg de smarte triksene som var avgjørende for resultatet. Enkelte spørsmål ble likevel stående ubesvarte, noen koder ble for vanskelige å knekke.

Dette var et utrolig spennende tema å arbeide med. Jo mer jeg gravde, jo mer dukket opp. Etter hvert ble det et problem å velge – og velge bort. Jeg skulle så gjerne ha vist frem enda mer:  Fra flere museer, flere teknikker, flere varianter. Men jeg håper likevel at utvalget i boka ble noenlunde representativt: noe herfra, noe derfra. Noe laget med pinner og noe med nål. Noe av stoff og noe av tråd, og noe med skinnende perler.

Håndplaggene varmet hendene, pyntet, skjulte eller ga status. Som med andre plagg eller draktdeler har de hatt flere funksjoner enn bare å holde kroppen varm. Plaggene kunne bli båret av moralske grunner, av praktiske eller taktiske grunner. Så her er det mange ting som kunne være spennende å studere nærmere. Jeg har kun skrapt litt i overflaten.

Handlekurv

Handlekurven er tom