Vi blir slått av hvor godt det nye og det gamle materialet stemmer overens.
- Hvordan finner du stoffer som er så like de gamle? undrer vi.
- Du vet, jeg leter overalt hvor jeg kommer. Både i utlandet og her til lands, svarer Torild.
- Jeg har hatt veldig fokus på prosjektet, alltid på leiting etter materiale som er så nær opp til de gamle plaggene som mulig. Det har helt klart vært en utfordring. Men valgene er tatt i forhold til de mulighetene jeg har hatt å arbeide med, både når det gjelder materialer og økonomi. Det skotskrutete stoffet her, fant jeg på Felleskjøpet, ler Torild og viser oss en nysydd opplut, pent plassert i glass og ramme sammen med den gamle.
- Felleskjøpet? Vi visste ikke at de selger stoffer der, sier vi.
- Nei da, det var en mannsskjorte. Og jeg kjøpte den største de hadde! Den er riktignok i bomull. Men den får duge nå i første omgang, selv om originalen er laget av tynn ullmusselin.
- Er de ferdige med restaureringen på Tveit, eller er det håp om å finne enda mer spennende draktmateriale der tror du?
- Ja, hvem veit! svarer Torild.
- Det er enda noen vinduer igjen på loftet, og Sondre tror det er der alle forklærne ligger gjemt, ler hun.
Kanskje er ikke denne historien helt slutt, da? Vi er i hvertfall spent på fortsettelsen. Og vi lurer selvsagt på hvor mye slikt materiale som ligger skjult i gamle hus andre steder i landet, også. Så oppfordringen til alle som skal pusse opp et gammelt hus må derfor bli: Pass på. Det kan hende det ligger gull i veggane der!