Folkedrakter fra Ukraina på Lillehammerbesøk

Ukraina har en rik drakttradisjon. Fargene er kraftige og varierer mye i komposisjon og teknikker. Kvinner har tradisjonelt lagt ned mye arbeid i å sy drakter. Tiden før de giftet seg ble brukt til å lære kunsten fra sine mødre, slik at de ble istand til å sy både til seg selv og sin kommende familie. Foreldrene måtte også hjelpe til med å skaffe stoff og smykker for å sikre døtrene et godt giftemål.

De fargerike og tradisjonsrike draktene ser annerledes ut enn våre bunader, men de har allikevel noe til felles som uttrykk for identitet og kulturarv.

Her er noen smakebiter fra utstillingen:

Kvinnedrakt fra Lemko. Lemko er en etnografisk region som ligger mellom Ukraina og Polen. 

Drakten på bildet er fra 1930 og kommer fra den polske delen av Lemko. Drakten er et festantrekk for bryllup og andre festligheter. Til hverdags brukte man en enklere type og uten vest og med mindre dekor. Yngre kvinner likte drakter med sterke og flere farger enn gifte, eldre kvinner.  Dekoren på vesten kan være en versjon av livets tre. 

Kvinnedrakt fra Yavoriv i Lviv-regionen ligger også nær den polske grensen. Den er fra 1936 og er et festantrekk. Skjorten er av linstoff. Smykke av korallstein ble ansett som meget attraktivt. Mange steiner tydet på at familien var rik. Den sterke rødfargen ble produsert lokalt og var på mote i 1930-årene. 

Kvinnedrakt fra byen Sokal i Lviv-regionen grenser også til Polen. Mørke farger var populært her i 1920-årene, og denne drakten er fra den tiden. Denne drakten er også pyntet med korallsmykker. Døtre lærte å sy drakter av sine mødre. Før de giftet seg hadde de god anledning å sy drakter til seg selv og til sin kommende mann. Hodeplagg kunne variere med sosial status, men om sommeren gikk man ofte uten. 

Denne drakten er fra Opilia-regionen sør for Lviv. Kvinnedrakten er fra perioden 1930 til 1940. Skjorten er av bomull og den lange vesten av velurstoff. Druedekoren var mote på denne tiden, selv om det ikke ble produsert druer i denne delen av landet. 

Denne kvinnedrakten er fra byen Shydachiv sør for Lviv og ble laget mellom 1910 og 1920. Skjorten er av lin og vesten av tovet ull. Drakten tilhørte en yngre kvinne med sans for sterke farger og blomster. Innenfor regionen kunne mønstrene variere sterkt og kvinner kunne selv komponere sin drakt etter eget ønske og gjeldende mote.

Kvinnedrakt fra Polissia-regionen i Nord-Ukraina som grenser til Hviterussland. Den er datert 1910-20. Hjemmevevde skjørt fra dette området hadde høy status. Linskjorten har dekor sydd med bomullstråd. Stoffet i vesten er kjøpt og ble tilpasset av en skredder. Vestene i Vest-Ukrainske byer ble sydd av spesialiserte jødiske skreddere. Mønster og dekor fortalte guttene hvilke område jentene kom fra og det ble enklere for dem å komme i kontakt med jenter fra «rett plass». 

Denne kvinnedrakten er fra Zakarpattia som er et sletteland i den lavere delen av Karpatene, som grenser mot Ungarn. Drakten ble laget mellom 1920 til 1930. Sko og smykker kunne gå i arv, men draktene var personlige og de døde ble gravlagt i sin drakt. Andre drakter som tilhørte den døde ble brent. Drakter kunne gis til fattige så lenge de ikke visste noe om, eller kjente til den tidligere eieren. 

Kvinnedrakt fra området Morodenka i Pokuttua-regionen som grenser til Romania. Drakten er fra ca. 1890 til 1910. Det vevde skjørtet er i to deler, et indre og et ytre skjørt som ble omslynget på en spesiell måte. Denne måten å omslynge skjørtet på er en gammel tradisjon. 

Denne mannsdrakten er fra Bukovyna som grenser til Moldova og Romania. Dekorelementer i denne drakten finnes også i moldovsk og rumensk tradisjon. Skjorten er av hamp og rekker like ned til knærne. 

Kvinnedrakt fra Bukovyna, datert mellom 1910 og 1920. Skjorten har rik dekor, som på armene er inndelt i tre felt. Øverste felt representerer dyrket mark med plogfurer, sydd med sølvtråd og blomsterrekker imellom. Det andre feltet viser livet og familien, hvor hver rombe er del av et slektstre. Den enkelte rombe kan være en mor, søster, bestefar, bestemor osv. Det siste feltet representerer Guds skaperverk. Vesten er av saueskinn med kant av ekornpels. Skjorten er en blanding av lin, bomull og hamp, noe som gir skjorten et sterkere preg og mer strukturert overflate. 

Konservator Luba Svarnyk ved friluftsmuseet i Lviv