Nordmandsdalen: Lærdal og Vik i Sogn

2. Desember 2015

I de tre foregående utgavene av Magasinet BUNAD har vi presentert statuene som hører hjemme i Buskerud, Telemark, Aust- og Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Nå går turen videre til Sogn og Fjordane.

Den observante leser har nok registrert at jeg fór med en liten løgn i forrige nummer; Der skrev jeg i ingressen at draktene fra Sogn og Fjordane skulle presenteres. Men på grunn av plassmangel måtte jeg nappe dem ut i siste liten. Dermed glemte jeg å fjerne dem fra ingressen. Jeg beklager! Men her kommer de altså sogningene!

Fra Sogn er det i alt 4 statuer: Mann og kvinne fra Vik i Sogn og Mann og kvinne fra Lærdal. De presenteres på følgende sider. Men først litt om gjenhugging av innskripsjonene på de kopierte stauene:

Inskripsjonenes rekonstruksjon og gjenhugging

I sin redegjørelse om statuenes inskripsjoner sa arkitekt, professor Naur Klint, Avdeling for Grafisk design i sin tid bl.a.:

- De 66 enkeltfigurene i Nordmandsdalen har inskrip-sjoner på soklene, som i de fleste tilfeller forteller hvor i Norge og Færøyene, figurene i sine respektive folkedrakter kommer fra. Tekstopplysningene knytter seg for de norskes vedkommende til stift og prestegjeld. (Prestegjeld er i Norge benevnelsen på en sogneprests embededistrikt, hvor et prestegjeld ofte består av flere sogn. Prestegjeldets beliggenhet opplyses gjerne også, som for eks. «Øvre Telemarken». I enkelte tilfeller er sognet angitt som f.eks. «I Ytter Sogen». Derimot gis det ikke direkte opplysninger om de spesifikke yrker som en rekke av figurene åpenbart tar sikte på å illustrere.

Inskripsjonenes plassering

Inskripsjonene er plassert på fronten av sokkelen som figurene står på.  Flaten som teksten er hugget inn på er omkring 15 cm høy og 40 cm bred. Inskripsjonene er stort sett utført på tre linjer i versaler (store bokstaver) og versalhøyden er omkring 3 cm. 

Før restaureringen var inskrip-sjonene i en dårlig forfatning. Mange av dem var nesten uleselige på grunn av forvitring. Andre var på grunn av trykket fra figurenes vekt skallet av og så erstattet med en støpt tekstflate, som i følge Naur Klint skal ha vært foretatt med vekslende hell. 

Ved Klints død i 1978 overtok hans assistent, arkitekt Lisbeth Gaspari ansvaret for rekonstruksjonen av de 68 inskripsjonene. Arbeidet ble startet i 1985. Sammen med sine assistenter samt billedhugger Ove Bang Jørgensen utførte hun denne viktige delen av statuenes restaurering og rekonstruksjon etter først omhyggelig å ha registrert hvert eneste tekst på de gamle statuene.

Lærdal i Sogn

Kvinnen har ei slags lue eller hette som ser ut til å sitte over en valk. Lua er rynket sammen i nakken. Fra nedredelen av rynkene og til luekanten går det et bredt bånd. Et brodert pynte-bånd går fra øvredelen av dette båndet, framom valken og rundt lua. Trøya har hele forstykker som går sammen et like stykke foran. I ryggen er det et par sømmer som går fra ermene og ned, den ene som et sjutall og den andre som et omvendt sjutall. Langsetter nederkanten på trøya er det påsydd et bredt stykke. Halslinninga er lav. Ermene er rynket til ermeringninga og har bryning. Under utanpåtrøya ser det ut som det er en annen trøye. I trøyeåpningen sitter en bringeduk med to pyntebånd etter overkanten. Om halsen er det et halstørkle som er knyttet i en knute. Stakken er foldelagt helt rundt og etter overkanten er det flere rynker på hver fold. Forkleet er glatt og kortere enn stakken. Skoene er lave med pløse og har skoreimer som er knytt i ei sløyfe.

Mannen har sid, åpen kufte uten knapping eller hekter. Forstykkene er hele. I sidene er det satt inn firkantede kiler, og på ryggstykket går det en søm fra hver ermeringning. Den ene som et sjutall, den andre som et omvendt sjutall. Ermene er glatt isydd og har bryninger. Under kufta er det en litt kortere vest med fem knapphull og fem knapper. Tre av dem er knappet. Innenfor og langs knapperaden og knapphullsraden er det et pyntebånd. I halsen sitter en dobbel halsknapp og nedenfor den er det en enkel knapp. Knebuksa er glatt  og buksebena er av-sluttet med linning. I linningen sitter det et par spenner. Ovenfor disse er det ei knute, noe som tyder på at strømpene blir holdt oppe med et strømpebånd som er knytta under kneet. Støvlene som går omtrent midt på leggen, er kryss-snørte med ei reim som deretter er knytt i ei sløyfe oppå foten. Lua er sydd sammen av trekantede tøystykker og pyntet med bånd som er plassert over sømmene og rundt kanten av lua. Det er et bånd langs nederkanten og et litt innenfor. Dette er samme slags pyntebånd som på vesten. Ved høyre side holder mannen ei bile. 

Tekstene i de grå feltene baserer seg på Aagot Noss beskrivelser av statuene i boken hennes «Statuane i Nordmandsdalen». Den kan anbefales for alle som ønsker å vite mer om statuene.

Vik i Sogn

Kvinnen fra Vik har ei lue som er rynket sammen bak med et bånd som er knyttet helt nederst i nakken. Et pyntebånd går rundt lua fra nakken og omkring den bakre delen på framhodet. Under lua ser det ut som det kan være en høy valk. Trøya har rette forstykker som går sammen i livlinjen. I ryggen er det to sømmer som går omtrent fra midten på ermeringningen og ned. Ermene er rynket til ermeringningen og er glatte fram mot håndleddene. I trøyeåpningen skimtes trolig livstykket, og i åpningen er det en bringeduk med kantebånd langs overkanten. Skjorta, eller rettere sagt skjortebulen, er tett rynket til en lav halslinning. Nederst i halslinningen sitter en rund skjortering. Stakken er foldelagt helt rundt med rynker eller flere finere folder øverst på hver fold. Forkleet er glatt og litt kortere enn stakken. Omkring livet er det et belte pyntet med en blomsterranke. Beltet er knytt i høyre side og belteendene som har dusker i endene, henger ned. Den ene belteenden er litt kortere enn den andre. Skoene har reimer som er knytt i ei stor sløyfe.

Mannen fra Vik har ei sid åpen kufte med isatte firkantede kiler i sidene. I ryggen er det et par sømmer som går omtrent fra midten av ermeringninga. Ermene er foldelagt til ermeringningen, har søm på undersiden og er glatte fram mot håndleddene. Over ermeringningen sitter bryningen. Undertrøya som har lang splitt, går ned i buksa. Mannen har glatt knebukse, og buksebeina er avsluttet med linning. Litt nedenfor overkanten på buksa sitter et belte med spenne, og på hver side av spennen ser vi noe av en spennestol. I høyre side henger en nøkkel, i venstre side ei tvislire med to kniver. Strømpene blir holdt oppe av knereimer med metallspenner. Skoene har lave hæler, pløse som går oppover leggen, og et par reimer knytte i ei sløyfe. Skjegg og hår er langt. Han har kollelue som er påsatt et bånd langs nederkanten og et rundt pullen litt innenfor kanten. Dessuten er alle sømmer dekorert med bånd. 

Kilder

Tekstene i de grå feltene baserer seg på Aagot Noss beskrivelser av statuene i boken hennes «Statuane i Nordmandsdalen». Den kan anbefales for alle som ønsker å vite mer om statuene.

Noss, Aagot 1977: «Statuane i Nordmandsdalen.» Den norske samlaget. 
(Alle tekstene som står i kursiv i den lysegrå feltene baserer seg på denne boken.)
Slots- og Ejendomsstyrelsen. 2002: «Normandsdalen i Fredriksborg Slotshave. Restaureringen 1984 til 2002.» Artikler av Carsten Jarlov, Ole Priskorn, Eric Erlandsen og Hakon Lund.

Magasinet BUNAD AS

Kverndalsgata 8

3717 Skien




Copyright © 2020 Magasinet Bunad


  • Loading ...
    Loading ...