Glimt fra utstillingen på Tuddal Bygdetun

I sommer besøkte jeg Tuddal Bygdetun som hadde en flott bunadutstilling. Utstillingen har blitt til ved hjelp av en stor dugnadsinnsats. Mye av draktmaterialet er innlånt fra privatpersoner, og en av pådriverne for utstillingen, Torkjell Sletta, forteller at materialet har vært veldig spennende å jobbe med. Størstedelen av tekstilene kommer fra Tuddal, Hjartdal og Gransherad, men Tinn og Vest-Telemark er også godt representert. Et stort arbeid har vært lagt ned av alle ildsjelene som er tilknyttet bygdetunet. Men Torkjell Sletta påpeker at det har vært veldig givende. 

- Vi har hatt så mange flinke og kunnskapsrike guider som har kunnet fortelle de besøkende om draktene i utstillingen. Og jeg tror folk har vært fornøyd, smiler Torkjell. 

- For mange har kommet igjen flere ganger! 

Selv om utstillingen var flott der den sto, var det som vanlig en utfordring å fotografere draktene, der de sto pent oppstilt bak glass og med spotlights i alle retninger. Men jeg var så heldig å bli invitert til å komme igjen den dagen utstillingen skulle demonteres. Dermed ble fotografering av et stort antall drakter ute i friluft gjort mulig, før de ble pakket ned og returnert til sine respektive eiere.

I denne artikkelen kunne jeg vist et representativt utvalg fra hele utstillingen, med mange små bilder. Men jeg prioriterte i første omgang å presentere et par av draktene, for å kunne gå tett på de flotte detaljene. Jeg valgte å begynne bakfra i tid. Derfor viser jeg her en kvinnebunad fra Øst-Telemark som var i bruk før 1850 og en mannsbunad fra samme tidsperiode. Så vil jeg etter hvert bevege meg framover i tid og vise flere av de utstilte beltestakkene og «stakk og liv». Kanskje blir det også en egen presentasjon av de utstilte Anne Bamlebunadene, Vest-Telemarksbunader og bunaden fra Tinn ved senere anledninger.

Tuddal bygdetun

Raudtrøyestakk fra før 1850

De første nedtegningene om folkedrakten i Øst-Telemark er fra ca 1820. Johannes Flintoe reiste da rundt i bygdene og tegnet folkedrakter. Kvinnedrakten på denne tiden var «raudtrøyestakken».

Den gamle raudtrøyestakken hadde nok mindre rosesaum enn det som er vanlig i dag. Nederst på stakken var det flere bånd. Noen breie og noen smale.

Livet var ofte i silkedamask. Beltet var smalt og ble surret flere ganger rundt livet. I tillegg ble det brukt et forklebånd. Disse kunne være både i sterke og duse farger.

Forkleet var ofte i ulldamask av forskjellig slag, men kunne og være av kalemank, et stoff som Aagot Noss kalte olja ulldamask. Det var ofte silkebånd på forkleet, men det kunne også være broderier i tillegg. Applikasjoner og forskjellige perler eller metallkniplinger var også vanlig.

Skjortene var rikt brodert og hadde høy halskvarde og brodert bringestykke. Det ble gjerne brukt to skjorter utenpå hverandre.

Utenpåtrøya kunne være rød, grønn eller blå, med jarekant nede. Trøyene hadde gjerne broderi utført med kamel-garn. Det er et tynt og blankt ullgarn, nesten like blankt som silke. Trøya kunne også være dekorert med perler og knipling.

Raudtrøyestakken vi viser her er utstyrt med to skålsøljer og ei slangesølje, samt en halsring i skjortekvarden. På livet sitter fire par med messingmaler. Disse er støpt av Ivar Brendemo.

Hadde bysten hatt bein, skulle hun hatt rosesauma vadmelsstrømper. Slike ble det vist mange flotte eksempler på i utstillingen.

Drakten som vises her kommer fra Gransherad og hun som lånte den ut forteller at den ble brukt av hennes tipp-oldemor. Det gamle, brikkebeltet er vevd i kamelgarn, som er mye tynnere enn beltegarnet som brukes i dag. Det grindvevde forklebandet er laget av Margit Risvold. Den ytterste skjorta er sydd av en gammel damaskduk og har antakelig vært brukt som brudeskjorte i Tuddal. Den har silkebroderi på kragen. Den innerste skjorta har krage som er korsstingsbrodert med ullgarn.

Gammel Øst 1a

De fleste av plaggene i denne drakten har sitt opphav i Tuddal. Det brikkevede beltet kommer fra Gransherad.

Gammel Øst 1g

Malene på livet er i messing og kopiert etter gamle maler fra Torkjell Slettas familie.

Gammel Øst 1h

Malene på livet er i messing og kopiert etter gamle maler. Den ytterste skjorta har kvarde brodert med silke. Den innerste er brodert med ullgarn.

Gammel Øst 1i

Til venstre: Livet er i silkedamask og kantet med brune og svartefløyelsbånd med «løpende hund»- eller meander-bordmotiv.

Gammel Øst 1k

Stakken er kantet med smale bånd. I slitekanten er det brukt hestehår.

Gammel Øst 1q

Forkleet har applikasjoner og perlepynt.

Gammel Øst 1t
Rødtrøye 1a

Rødtrøyene som ble vist i utstillingen er ganske like i snittet, og har ellers mye til felles. Men allikevel er det store variasjoner i dekoren. Både fargerike broderier, perler og metallknipliner har vært brukt. Nederkanten på trøya kan være kantet med stoff. Men de tre trøyene vi viser her har alle utnyttet jarekanten på stoffet som et dekorelement.  Trøyene kommer fra Tuddal.

Rødtrøye 3a
Rødtrye 2a

Øst-Telemark mannsbunad fra før 1850 

Denne drakten, som gjerne går under navnet snippekufte-kleda, er utstyrt med tre trøyer. Den innerste kunne være hvit eller grønn, med mye rosesøm og ble kalt «erme-vest». Den andre trøya var rød, denne har også mye broderi. Rundt livet ble det knytt et brikkevevd belte. Den ytterste trøya var ei stor hvit jakke med en snipp som kunne strammes rundt halsen slik at det ble tett. Jakka ble kantet med rødt og ble kalt snippekufte. 

Denne hvite trøya var ikke med på utstillingen. 

Skjorta er av lin med mye broderi både på halskvarden og langs halssplitten. Kvarden kunne vere stående eller liggende. Border med holbeinsting var mye brukt. Kvarden er brodert med bl.a. plattsøm, og Torkjell Sletta forteller at plattsømmen kom i bruk på mannsskjorter før denne stingteknikken ble tatt i bruk på kvinneskjortene. 

Buksa er ei spjellbukse og kan være enten i svart eller blått vadmel. Men skinnbukser har også vært brukt. Buksa var ofte kantet med rødt. 

Sokkene var hvite vadmels-strømper med broderi.

Den utstilte bunaden er kopiert etter gamle draktplagg. Anne Stuvøy har både sydd og brodert den. Den røde trøya er kopiert etter ei trøye som befinner seg på Telemerk museum i Skien. Vesten er kopiert etter vesten Adolp Tidemand benyttet som forbilde i flere av sine malerier. Vesten befinner seg i dag på Norsk Folkemuseum. 

Gammel Øst mann 2
Gammel Øst mann 3
Gammel Øst mann 5

Det brikkevevde beltet er vevd av Gro Nilsen f. Bondal.

Gammel Øst mann 6

Knappene er typisk for tidsperioden og er kopier av sølvsmed Ivar Brendemo.

Gammel Øst mann 7

Buksa har sitt forbilde i ei bukse på Norsk Folkemuseum. Originalen er imidlertid sydd i skinn. Buksa som vises her er sydd i vadmel, men har broderier som på originalen.

Gammel Øst mann 9

Skjorta har sitt forbilde i ei skjorte på Norsk Folkemuseum. Originalen har slengermer og er brodert med silke på linstoff.

Gammel Øst mann 10
Gammel Øst mann 15

Den grønne vesten har sitt forbilde i en vest som befinner seg på Norsk Folkemuseum. Originalen er svært slitt og fillete, og i følge Kari-Anne Pedersen kan den muligens ha vært en ermevest, slik det har vært vanlig å bruke til denne drakten. Den har tilhørt Adolph Tidemands draktsamling. Han samlet på draktdeler som han tok med seg til Tyskland der han arbeidet med sine store malerier. Aagot Noss mente draktdelene ble en slags huskelapper for ham. Og akkurat denne vesten går igjen i flere av hans malerier. (Kari-AnnePedersen, «Folkedrakt blir bunad», Cappelen Damm 2013.) En tilsvarende grønn ermevest ble vist i forrige nummer av Magasinet BUNAD. (Nr. 1-2015).

Originalene til skjorta og strømpene befinner seg også på Norsk Folkemuseum.

Handlekurv

Handlekurven er tom