Folkedrakt: Hverdagstøy og festdrakt

Artikkelen ble første gang publisert i Museumsbulletinen, nr. 80, 4/2015. Portrettfoto av Anne-Kari Pedersen: Heidi Fossnes.

I høst åpnet Norsk Folkemuseum en ny temautstilling: "Folkedrakt: Hverdagstøy og festdrakt". Utstillingen har tre perspektiver som er vevd i hverandre.

Utstillingens sentrale tema er endring over tid. Folkedrakt-ene har ikke vært uforandret siden «tidenes morgen», men har forandret seg i takt med samfunnet de har vært brukt i. Men samtidig som draktskikken kan ha beholdt trekk fra langt tilbake i tid, kan den ha tatt opp i seg nyheter fra byene og europeisk mote. I samme antrekk kan en finne deler med former som går tilbake til middelalderen eller renessansen og trekk som er preget av den tiden drakten ble brukt. Bjørn Sverre Hol Haugen  har kalt dette «samtidig usamtidighet»,  hentet fra historikeren Reinhart Koselleck.

Forkle fra Sunnmøre

Forkle med ullgarnbroderi, fra Sunnmøre i Møre og Romsdal slik de ble brukt fra slutten av 1700-tallet. Rundt 1860 begynte kvinnene å kombinere forklærne med lignende broderi på livene. Fra 1890-årene ble slike helbroderte folkedrakter tatt i bruk som bunader blant kvinner i Ålesund, og dannet snart forbildet til broderte bunade over hele landet. NF.1906-070

Kvinnedrakt fra Setesdal

Kvinnedrakt fra Setesdal, en renessansedrakt som har holdt seg tilnærmet uforandret gjennom flere hundreår. Det grindvevde beltet har innvevd datering 1873. NF.1992-1779A-N

Slangesølje fra Bygland

Liten slangesølje med heng og steiner, fra Bygland i Aust-Agder. NF.1898-0866

Halvskjorte fra Voss

Halsskjorte fra Voss i Hordaland. NF.1898-0465

Mannsdrakt fra Hallingdal

Mannsdrakt fra Hallingdal, brukt på 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet. Det er tydelige renessansetrekk i den hvite "utenpåtrøya", mens knebuksene er mer påvirket av 1700-tallet. NF.1906-0858A-C

Liv fra Sigdal

Liv fra Sigdal i glanset ullstoff (kalemank), trolig vevd i Norwich i England ca. 1760-70. NF.1899-0248

Sannsynligvis var draktskikken i Norge ganske ens i middelalderen og renessansen. Når det gjelder regionale variasjoner, er det interessant å konstatere at det ikke er store forskjeller i snittet på kvinnedrakten i mange deler av det sørlige Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Det er slående likheter mellom draktsnittet i blant annet Sogn, Hallingdal, Valdres, Tinn og Øst-Telemark. Dette endrer seg i løpet av 1800-tallet slik at livene blir kortere i Hallingdal mot slutten av 1800-tallet, mens de blir lengre i Øst-Telemark i 1890-åra mot 1900. Dermed er for eksempel det sterke regionale særpreget vi forbinder med Hallingdal, noe som utviklet seg så sent som i løpet av 1800-tallet. Drakter i noen andre områder har hatt mer til felles med europeisk mote, og blir av draktforskere kalt «folkelig motedrakt». Selv om draktskikken i disse områdene har lignet klær folk brukte i byen, har de oftest ikke vært helt synkrone med moteutvilkingen de heller, og kan også hatt preg av «samtidig usamtidighet».

Mannsvest fra Dovre

Mannsvest fra Dovre i Nord-Gudbrandsdal. Stoffet er grønn silke fra 1800-tallet, med mønsterelementer fra 1830-40-årene. NF.1908-0146

Mannsvest fra Tinn

Vest fra Tinn i Telemark i grønt ullstoff, med tydelig empiresnitt. NF.1992-1485

Barnelue fra Tinn

Barnelue fra gården Su-Vålund i Tinn i Telemark. NF.2005-0023

Bunadsølje fra Bø i Telemark

En litt uvanlig sølje fra Bø i Telemark. NF.1918-0079

Mannslue fra Hallingdal

Mannslue fra Hallingdal, hører til 1700-tallsdrakten over. NF.1906-0858D

Et annet mål for utstillingen er å vise arbeidstøy og slitte plagg, ikke bare det vakreste og best bevarte fintøyet. I områder med regional draktskikk var hverdagstøyet ofte laget i samme fasong, snitt og passform som de finere klærne, men med enklere dekor og ofte i grovere stoffkvaliteter. Arbeidstøyet kunne også være klær som hadde gått gradene fra pentøy. Finere bånd og annen dekor kunne bli sprettet av, men man fortsatte å slite ut grunnplagget. Ved å stille ut arbeidstøy, kan man se hvordan klær har vært preget av hverdagens slit, og hvor mye arbeid det lå i å vedlikeholde klærne til en familie. Husmoren var oppe først og sist i seng. Var klærne blitt hullete i løpet av dagen var det et viktig ansvar å stoppe og lappe tøyet til neste dag. Lappede klær var ingen skam - hullete klær, derimot, pekte på en dårlig husmor. Når klærne ble utslittt, ble de brukt til noe annet. Man klippet av skjorte- og ermelinnger, som det var mye plukk å sprette opp, og gjenbrukte de glatte stykkene til andre ting, som barnetøy eller filler. Folk før i tiden snakker ikke om gjenbruk; de fortsatte å bruke det lille de hadde til det var brukt opp.

Knebukse fra Vågå

Knebukse fra Vågå i Nord-Gudbrandsdal. NF.1906-0697B

Livkjole fra Vågå

Livkjole fra Vågå i Nord-Gudbrandsdal. NF.1906-0697A

Liv fra Sigdal

Liv fra Sigdal, 1800-tallet. Stoffet er ullplysj, trolig 1700-talls enten fra Holland eller England. NF.1899-0250

Skjorte fra Hallingdal

Undertrøye fra Ål i Hallingdal, brukt til hverdags, i hjemmevevd, rutete bomullstøy. Lappet. NF.1975-1094

Bilder fra Norsk Folkemuseum på lisens CC BY-SA 4.0

Handlekurv

Handlekurven er tom