Herregårdmote fra Østfold i siste halvdel av 1700-tallet

Vi møter Kari Filberg ved Torderød gård på Jeløya i Moss kommune. Sammen med henne kommer også Husflidskonsulenten i Østfold, Bjørg Lundeby og leder for Østfold Fylkeshusflidslag, Gro Staal Martinsen. Tre flotte modeller har hun også med seg.

- Jeg synes det var fint å kunne presentere bunaden vår her på en herregård. Østfold er nemlig det fylket som har flest herregårder her til lands, forteller Kari Filberg. 

- Av 24 herregårder totalt, befinner faktisk hele 12 av dem seg her i vårt fylke.

Så har også den nye bunaden fått navnet «Herregårdsbunad fra Østfold» med undertittelen «Rekonstruert folke-drakt for kvinner fra 1780».

Kari har vært en av pådriverne bak dette store rekonstruksjonsprosjektet. Sammen med bunadutvalget i Østfold Husflidslag og Husflidskonsulenten i Østfold har hun arbeidet intenst i 15 år, fram til bunaden ble presentert sommeren 2015.

Kari henter fram plagg etter plagg og fordeler dem mellom modellene.

Da vi bemerker den store mengden plagg, ler Kari:

- Ja, Wenche Rasmussen og jeg har sydd opp totalt 45 plagg, så vi har litt å variere i. Vi hadde en draktregistrering her i 2009. Da var representanter fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt (Nbf) til stede. Vi hadde på forhånd gått ut med en forespørsel til folk i hele fylket, om de kunne ha noe gammelt liggende.Vi fikk inn en mengde plagg fra ulike draktperioder og fra forskjellige deler av Østfold. I museene fant vi også en del relevante plagg. Så i samarbeid med Nbf valgte vi ut 45 plagg som skriver seg fra perioden mellom 1750 og 1800. Det er viktig at spennet i tid ikke blir for stort, påpeker Kari.

De utvalgte plaggene ble så lånt inn fra museer og privatpersoner og bragt til Norsk institutt for bunad og folkedrakt på Fagernes. Der ble plaggene avtegnet, beskrevet og det ble laget graderte mønster. 

I tillegg til de registrerte plaggene, har skriftlige kilder, som for eksempel en rekke skifteprotokoller og billedmateriale i form av høysetetavler og malerier, også vært til god hjelp.

Etter registrering og mønstertegning ble det laget en rekke sømprøver. I en drakt fra 1700-tallet er det nemlig håndsøm som gjelder. Teknikker som spilesøm, prikkesting, fallesting med prikk, rynkesøm og attersting blir brukt. 

Det å finne riktige stoffer til en drakt fra såpass langt tilbake i tid kan også være en utfordring, forklarer Kari.

- Vi har brukt mye tid på butikkbesøk, leting på nettet og innhenting av stoffprøver. Det var en skikkelig utfordring. Enkelte kvaliteter finnes jo ikke på markedet lenger. Da var det godt å ha Nbf som rådgivere for å finne fram til gode og brukbare erstatninger. 

Etter mange runder med prøvesying og vurdering både av søm, snitt og stoffkvaliteter, og med god hjelp og rettledning fra Nbf, kunne bunadutvalget presentere en prototype på Østfold Husflidslag sitt 80-års jubileum.

Kari vil spesielt fremheve samarbeidet med Kristin Gulbrandsen hos Nbf:

 - Hennes store faglige bredde har vi hatt veldig god nytte av, sier Kari.

I dag kan de tilby østfoldkvinnene hele 45 plagg å velge mellom. Det gir mange kombinasjonsmuligheter.

- Ja, og flere vil det bli, sier Kari.

- Vi har akkurat nå stoff til en stripete stakk i ullverken under prøveveving hos Sidsel Rast.

Kari viser oss den gamle originalen. 

- Denne blir skikkelig sprek, sier Bjørg Lundeby begeistret.

- Jeg tror dette blir min favoritt og jeg gleder meg til å se den ferdig! 

Det er til nå laget tre stakker. Én såkalt «stoppastakk». Det vil si at et ullstoff er fôret med et bomullsstoff og så blir begge lagene sydd sammen med et lag «flor» i mellom. Egentlig skulle det har vært ull-flor. Men vi fant ikke en kvalitet som var tynn nok. Så vi benyttet en kvalitet i bomull og silke. De tre lagene syes sammen med små sting på kryss og tvers til det dannes et fint rutemønster. 

- Det tok meg tre måneder å sy denne, forteller Kari.

- Men selv om den er arbeidskrevende, rådet Nbf oss sterkt til å tilby denne stoppa-stakken til fremtidige bunadkunder, etter-som vi akkurat i vårt område har så gode kilder på vattering. 

Den andre stakken er i stripemønstret bomull (kattun). Den tredje er i ulldamask. Stakk nummer fire er den stripete i ullverken, som er under prøveveing nå.

Det har blitt rekonstruert tre trøyer med forskjellig stoff: Én i tofarget rosa silke, én i blå/blåturkis kallemank og en i stripemønstret kattun. Disse tre er rekonstruert fra eksisterende plagg. En trøye i mørkeblått klede er rekonstruert på bakgrunn av opptegninger i skiftene. Alle trøyene har fôr av lin. Trøyene lukkes med messinghekter. Disse blir laget av en instrumentmaker på Fagernes.

De fine, hvite halvermene som stikker nedenfor trøyeermene er sydd i tynn lin med blondekant eller broderi. Det ble funnet en rekke forskjellige modeller av slike.

Det er sydd opp seks forskjellige luer i silkebrokade, fløyel, silkedamask og bomull. Alle luene er rekonstruert fra eksisterende gamle luer. Det er også rekonstruert en underlue som er sydd i tynn hvit lin med blondekant i bomull.

Serken syes i lin av to kvaliteter, slik de gjerne gjorde før: Fin lin i den øvre delen og en litt grovere i nederdelen. Det ble ikke funnet noe serk i Østfold, derfor ble en serk fra et område med samme draktskikk, Akershus, brukt som utgangspunkt for rekonstruksjonen. 

Snørelivet er sydd i lin og bomull og er rekonstruert fra et plagg fra Vest-Oppland. 

Det er rekonstruert to lommer fra Ellefsrød i Østfold. De er sydd i fløyel med dekor i ull everlasting, kantet med silkebånd. Lommene har fôr og bakside i bomull. 

Foreløpig benyttes et hvitt forkle i tynn bomull til bunaden. Her vi det kanskje komme flere varianter til etterhvert.

Det er beskrevet at man brukte hvite eller blå strømper, men det er ingen slike bevart. Foreløpig er det strikket et par strømper fra en dansk 

1700-talls-oppskrift. Disse strikkes med Gammelserien fra Rauma.

Det er rekonstruert flere band fra eksisterende hoseband i privat eie. De er fingervevet i 3-tråds ullgarn.

Det kan brukes forskjellige silketørklær i halsen. I tillegg er det laget et tørkle i hvit lin etter foto fra en tidligere registrering. 

- Originalen til dette har vi dessverre ikke klart å finne, forklarer Kari.

- Men Nbf har laget mønster og arbeidsbeskrivelse for oss etter foto-grafiet. Tørklet har et broderi utført i  grunnsøm, plattsøm, og tamburering. Aud Kari Holme har sydd dette for oss, og hun har også holdt kurs i tambureringsteknikk.

Vi har ikke funnet noe understakk, derfor ble det sydd en med stor vidde, tilsvarende vidden i stakken.

Det er strikket et par vanter etter en oppskrift i boka til Heidi Fossnes: 

«Håndplagg til bunader og folkedrakter». Originalene til disse er fra Skjeberg. Men det finnes også et annet vantepar som vurderes kopiert. De er mønsterstrikkede i hvit ull og kommer fra Ellefsrød.

Det er rekonstruert en fingerring i sølv, et kjede med anheng formet som et malteserkors, i sølv og en sølvsprette med to fugler. Ellers kan hjertenålene som benyttes til de andre Østfoldbunadene brukes. Det er også rekonstruert en veskekrok i messing,

Rekonstruksjon er en omfattende og tidkrevende prosess. Kari Filberg oppsummerer det slik:

- Selve innhentingen og registreringen av de gamle plaggene pågikk over flere tiår, men fra 1998 ble arbeidet intensivert og det ble ferdigstilt i 2006.

Så i perioden 2007-2009 ble plagg valgt ut og beskrevet. Det ble laget mønster og sømbeskrivelser. Fra 2010 til 2015 ble det sydd opp fire kompelette bunader. Samtidig, i perioden 2013 til 2014 ble det holdt kurs i søm av Herregårdsbunaden for medlemmer av bunadutvalget, to bunadlærere og en ansatt fra Husfliden AS i Moss.

I 2014 ble det også holdt et kurs i tamburering.

- I 2015 satte vi opp en vandreutstilling som vi kalt «Østfolds vakre bunader» Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Østfold Husflidslag, Østfold Bygdekvinnelag, Østfoldmuseene og Husflidskonsulenten i Østfold, forteller Kari.

Utstillingen ble vist på åtte steder i Østfold. Underveis i utstillingen ble det også holdt to fagseminarer. Slik sett fikk den nye bunaden en grundig presentasjon.

I løpet av 2016 blir det utarbeidet konkrete sømbeskrivelser for hvert eneste av plaggene bunaden består av.

Kari forteller at arbeidet med å rekonstruere en bunad er både tidkrevende og møysommelig.

- Det har ofte vært to skritt fram og ett tilbake. Men hun påpeker også at det har vært svært lærerikt.

- Og, ikke minst har det vært viktig for oss å ha vært med på å sikre en del av vår tekstile kulturarv fra 1700-tallet. Det er ikke mange fylker som har et så stort materiale som Østfold fra denne perioden. 

- Alle de bevarte plaggene er i svært god stand og det gjør at vi har kunnet lage korrekte rekonstruksjoner uten å legge noe til. Vi har vært tro i valget av materialer til Herregårdsbunaden i den grad det har vært mulig, fremholder hun.

Det gjenstår enda noen plagg som ikke er rekonstruert. Det er en vattert kep i silkedamask og en i kalemank uten brosjeringer. 

- Vi har fått mønster og arbeids-beskrivelse til de to kepene. Et brodert ullsjal som ble registrert i 1968 har vi dessverre ikke klart å finne igjen. Men det finnes mål og et foto av sjalet. Og dette vil vi veldig gjerne rekonstruere. I tillegg finnes det to reisekyser som vi også vurderer å rekonstruere, sier Kari Filberg.  

Når et slikt stort arbeid er fullført, gir Norsk institutt for bunad og folkedrakt en uttalelse om prosjektet. Her sier de blant annet: 

«Dei ulike modellane til kvinne-bunaden frå Østfold er i alle delar godt kopiert. Det er når det gjeld vyrkje, snitt, saum og utføring godt samsvar mellom det gamle tilfanget og den nye bunaden. Kvinnebunaden med alle sine ulike plaggvariantar og variasjonar er i alle delar framifrå gode modellar og gjev eit godt inntrykk av høgtidskleda for gift og ugift slik desse ser ut til å ha vore i siste del av 1700-talet.

Vi vil særleg rose Kari Filberg, som har lagt ned eit stort og godt arbeid i å sy opp kopiar av dei originale plagga. Ho har óg vore bindeleddet vårt til Østfold Husflidslag i lag med Bjørg Lundeby. Instituttet er godt nøgde med det store arbeidet som er gjort for å presentere draktskikken, og det er å håpe at Østfold vil ta imot den nye bunaden.»

Hva en slik tilbakemelding betyr for damene i bunadutvalget, oppsummerer Kari Filberg på denne måten: 

Både samarbeidet, veiledningen og inspirasjonen de ga oss på Norsk institutt for bunad og folkedrakt har hatt stor betydning for gjennomføringen av rekonstruksjons-prosjektet. Sluttvurderingen, fråsegna og diplomet vi mottok, viser at arbeidet er gjennomført i tråd med de kvalitetskriterier som instituttet arbeider etter. For oss er dette et viktig kvalitetstempel for Herregårdsbunaden både nå og for ettertida.

Men damene har ingen planer om å hvile på laubærene:

- Planen videre er å få ferdig den siste stakken, den med stripene. Når den er klar vil det bli laget en brosjyre både i papir og som nettutgave. Det er Husfliden i Moss som skal selge bunaden og da er det klart for salg av ferdig bunad, eller du kan sy din egen på kurs, avslutter Kari Filberg.

Vi takker for at vi fikk benytte både interiør og uteområder ved Torderød gård under fotoopptakene.

Torderød gård er en herregård som ligger på Jeløya i Moss kommune. Det har vært gårdsdrift på Torderød siden jernalderen. Herregården slik den framstår i dag, med hovedbygning, sidebygning og park, er fra midten av 1700-tallet. Torderød gård eies av Moss kommune og første etasje i hovedbygningen leies ut som møte- og selskapslokale.

Dagens hovedbygning er oppført i perioden 1758–1760. Byggherre var David Chrystie d.e. Familien Chrystie var av skotsk opprinnelse og hørte til landets fremste borgerfamilier på 1700-tallet.

Bygningen er omgitt av distriktets eneste rendyrkede barokkhage. Hovedbygningen på Torderød er fredet.