Flere glimt fra utstillingen på Tuddal Bygdetun

Torkjell Sletta forteller at Raudsaumsbunaden kom rundt 1910 og var i bruk til ca 1930-40-årene. I følge Vinjebui i Åmot ble denne drakten til fordi en butikk i Skien fikk tak i veldig fint rødt ullgarn og de begynte å levere dette ut i dette distriktene omkring. Kanskje er dette grunnen til at vi har mange av disse draktene i Øst-Telemark, også, undrer han.

Broderiet går stort sett bare i rødtoner. 

Stakken er svart og kantet med rødt.

Livet har de karakteristiske snippene i ryggen. Men går helt sammen foran. 

Beltet er et grindeband. Grindebandet her er ved av Mari K. Hovde fra Tuddal. 

Skjorta og stakken hørte opprinnelig ikke sammen, men har blitt brukt for utstillingens skyld. 

Sølvet er ei lita skålsølje og en rosering med filigransheng med fire forskjellige farger på steinene. Privat eie. 

Denne bunaden er sydd i 1948. Fargene er de vanlige duse fargene som ble brukt til denne bunaden i Vest-Telemark. Både trøye, stakk, forkle og liv er svart, men det er litt spesielt med kantingene. Bunaden ble sydd ganske nært etter krigen og på denne tida var det vanskelig å få tak i stoff. Så hun som sydde bunaden måtte kjøpe hvitt stoff og farge det selv. Hun brukte steinmose og bustelyng (røsslyng) til å farge med. Dermed ble fargen mer brun enn rød. «Betre vitlaus enn rådlaus». Beltet er et grindvevd band. Sølvet består av ei lita spriksølje (sporesølje) med dullar og ei slettesølje (rosering) uten ring rundt, som er de eldste av denne søljetypen. Privat eie.

Denne bunaden er sydd i ca 1950. Den har svart trøye, liv, forkle og stakk med de tradisjonelle fargene i broderiet. Kantingen er også her farget med steinmose og bustelyng (røsslyng). Beltet er et grindvevd band. Skjorta er brodert med farger lik broderiet på bunaden ellers, men ikke i ullgarn. 

Sølvet består av en hornring og ei litt stor skålesølje. Privat eie.