Vevling (løsmansjett) fra Skei i Jøster

Title

Hero Image

Author

Photographer

Published Date

Mønsteret som representerer september er til en løsmansjett fra Sunnfjord. Denne er enkel å brodere med korssting på grov lin. Største utfordringen for meg var å finne riktig kantebånd. Jeg måtte til slutt ty til noe jeg fant i samlingen min. Det ble hverken rett farge eller rett kvalitet. Men fortvil ikke! Jeg har nå fått tips om hvor de rette grønne kantebåndene i ull kan kjøpes, hvis du har lyst til å lage disse. Løsmansjetten, for det var faktisk kun én, fant jeg på Digitalt museum, og den befinner seg på Sunnfjord museum.

Lead

Her er Sunnfjord Museums beskrivelse av løsmansjetten

Her er min oppskrift og materialforslag til løsmansjettene

Diagram til løsmansjett fra Skei i Jølster

Body

isFree

Location

event date from

event date to

time

event time

Septembermønster

Sunnfjord

Kvinnebunad

Oppskrifter

Mønsteret som representerer juli er fra et brodert belte som befinner seg på De Heibergske Samlinger. Sogn Folkemuseum (DHS.33122). Det er katalogisert under stikkordene: Bunad, bunadsaum, drakttilbehøyr. Men det er lite trolig at det har vært brukt til en bunad fra Sogn. Derimot finnes det en mulighet for at det kan ha vært brukt sammen med den såkalte «Nasjonalen», som var benevnelsen på en Hardangerbunad som var veldig populær i første del av 1900-tallet. Den ble brukt over store deler av landet, og ble også kalt «Nasjonaldrakt». På denne tiden var det veldig populært å brodere både belter og bukseseler.

Jeg synes mønsteret er nydelig og et slikt belte kan selvsagt brukes til andre plagg enn bunad. Dette beltet er såpass kort at det sannsynligvis har vært benyttet av ei relativt midjesmal kvinne eller ungjente. Men slike belter ble også brukt av menn. Da hadde de gjerne ei spenne til lukning. Dette beltet lukkes med 4 hekter og 4 sydde hemper.

Tusen takk til Museumsleiar Trude Knutzen Knagenhjelm ved De Heibergske samlinger-Sogn Folkemuseum for at vi fikk tillatelse til å presentere beltet som vår julioppskrift!

Julimønster

Sogn og Fjordane

Heidi Fossnes og Nordfjord folkemuseum (CC BY-SA)

For april har vi valgt et par korsstingsbroderte løsmansjetter fra Gloppen. Slike løsmansjetter går lokalt under benevnelsen «vevling». Dette paret befinner seg på Nordfjord Folkemuseum, og vi takker museumsleder Anne Kristin Moe for tillatelse til å presentere dem og lage denne oppskriften for våre abonnenter.

Her er Nordfjord Folkemuseums bilder av de gamle løsmansjettene og deres beskrivelse:

Her er min oppskrift og mønsterdiagram til løsmansjettene fra Gloppen

Her er mønsterdiagrammet til løsmansjettene fra Gloppen:

Aprilmønster

Nordfjord

Mannsbunad

Frå folkedrakt til sognebunad

Museum og utstillinger

Indre Sogn

Ytre Sogn

Livstrappa i Sogn

Tradisjonsbærere

Sigrun Seime er en av dem som syr Nordfjordbunaden i dag. Vi besøkte henne hjemme i Breim da hun var i ferd med å legge folder i en stakk.

kjentfolk,håndverker,sogn og fjordane,tradisjonsbærere,kvinnebunad,mannsbunad,historie

Hos bunadtilvirker Sigrun Seime

Håndverkere

Folkedrakten for kvinner i Nordfjord, før 1820

Folkedrakten for menn i Nordfjord, før 1820

Folkedrakten for kvinner i Nordfjord, ca. 1820-1860

Folkedrakten for menn i Nordfjord, 1820-1840

Folkedrakten for kvinner i Nordfjord, ca. 1860

Folkedrakten for menn i Nordfjord, ca. 1840-60

sogn og fjordane,museer,utstillinger,folkedrakter,kvinnebunad,mannsbunad,historie

Fra folkedrakt til bunad i Nordfjord

Tilbehør

Hodeplagg

Denne gangen avslutter vi presentasjonen av statuene som fore stiller folk fra Vestlandet, med en mann og en kvinne fra Sunnfjord. I neste nummer beveger vi oss østover til Valdres, før vi setter kursen nordover til Trøndelagsfylkene og Troms. På dette oppslaget ser vi en del av det vakre parkanlegget som har vært restaurert og oppjustert i flere omganger. Etter at vi besøkte parken har statuene blitt pusset og vasket slik at de nå fremstår rene og pene uten mose og fugleskitt. Bildet gir et visst inntrykk av det sirkelformede parkanlegget og de tre nivåene statuene er plassert på.

Nordmandsdalen: Sunnfjord

Utenriks

Danmark

I de tre foregående utgavene av Magasinet BUNAD har vi presentert statuene som hører hjemme i Buskerud, Telemark, Aust- og Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Nå går turen videre til Sogn og Fjordane.

Inskripsjonenes rekonstruksjon og gjenhugging

utstillinger,sogn og fjordane,brudgom,andre land

Nordmandsdalen: Lærdal og Vik i Sogn

Opp igjennom Magasinet BUNADs historie har vi presentert mange barn i bunad, sammen med de voksnes drakter. Denne gangen tar vi et tilbakeblikk der vi har samlet alle de flotte barnebunadene. Vi hopper litt rundt fra område til område i landet, og det blir både gjensyn med tidligere fotomodeller og noen nye. Noen av modellene har nok vokst ut av bunadene siden den gang vi besøkte dem. Men en bunad er et solid plagg, som gjerne går i arv i familien, både mellom søsken og senere til neste generasjon og neste ... For dette er klær av beste kvalitet.

barnebunad,tradisjoner,påkledning,påkledning,broderi,stoffer,sølv,metall,stoffer,historie

Barn i bunad

Forskning og rekonstruksjon

Tradisjoner og historier

Hedmark

Trøndelag

Nord Trøndelag

Buskerud

Hordaland

Aust Agder

Setesdal

Østerdalen

Midthordland

Vest Agder

Gjør det selv: Bunadstrømper med ekstra slitesterk hæl

Bjørg Hovland i Luster i Sogn har bidratt med denne geniale oppskriften på en ekstra sterk hæl til bunadstrømper. Mange kjenner sikkert problemet med at hælene slites raskt, særlig om man er av det slaget som gjerne tar seg en svingom. Da skal det ikke så mange rundene til før slitasje kan merkes. Dette kommer selvsagt litt an på garnet som benyttes. Noen garntyper er sterkere og bedre egnet til sokkestrikking enn andre. Noen velger å legge inn en forsterkningstråd i hælpartiet, og det kan være vel og bra. Men her kommer tips til en ekstra sterk hæl laget med tvebandstrikking. Bjørg Hovland forteller at hun fant tre par gamle sokker der denne teknikken er benyttet. Mønsteret minner mye om det som er presentert i Husflidenes hefte «Bunad strømper og luer, strikkehefte LVS-4», side 15: «Strømper til Fana mannsbunad. Kronebord». Denne oppskriften kan benyttes som utgangspunkt. Under følger den gamle oppskriften fra Sogn. Anbefalt pinnetykkelse og antall masker i opplegg, stemmer ikke helt overens i de to oppskriftene. Kanskje bør du være litt øvet for å finne ut av dette. Men selve hælstrikkingen kan også overføres til andre strømper. For en ytterligere forsterkning kan du, i tillegg til de to trådene, strikke med  entråds spelaugarn i hælen. Da tåler den mange runder både med pols og springar!

teknikker,strikking,strømper,strikking,hedmark,påkledning,sølv,stoffer

Bunadstrømper med ekstra slitesterk hæl

Teknikker

Synnøve Sæmundsdotter Bjørset: Prisbelønnet Folkemusiker med et bevisst og nært forhold til sin bunad

Synnøve S. Bjørset er frilansmusiker med hardingfele, fele og bratsj som sine instrumenter. Synnøve er født på Bjørset i Jølster, der hun også trådte sine barnesko. Hun er fremdeles bosatt i kommunen, men er stadig på farten både i inn- og utland.

kjentfolk,tradisjonsbærere,hodeplagg,sogn og fjordane,sølv,tilbehør,påkledning

Synnøve Sæmundsdotter Bjørset: Folkemusiker med et nært forhold til sin bunad

Kjentfolk og bunad

«Fiskarfagskulebunaden» eller bunaden med grønt liv

På et sidespor på veien fram mot den rekonstruerte bunaden fra Sunnfjord, som vi presenterte i forrige nummer av Magasinet BUNAD, finner vi denne kjenningen fra samme sted. Bunaden med det grønne livet har også sin spesielle historie fra en tid da begrepet rekonstruksjon hadde en litt annen betydning, og tilgjengeligheten på materialer var langt mindre enn i dag.

sogn og fjordane,kvinnebunad,rekonstruksjon,stoffer,teknikker,tradisjonsbærere,påkledning

Gjør det selv: strikk de fine brudestrømpene fra Naustdal i Sunnfjord

Interessen for oppskrifter til bunadtilbehør er stor blant våre lesere. Vi fortsetter med noen riktig fine strømper. Og se så fint det blir, med flettede hosebånd i tillegg! 

sogn og fjordane,teknikker,tilbehør,strømper,strikking,kvinnebunad,museer,bryllup,oppland,håndplagg

Brudestrømpene fra Naustdal i Sunnfjord

Brud og brudgom

En dag i begynnelsen av august i fjor la fotograf Eva Brænd og jeg turen til Sunnfjord for å treffe Ann Lundekvam og se på de flotte bunadene hun og de andre damene i «Sunnfjordbunaden» jobber med. Ann bor et steinkast fra flyplassen i Førde, og tok oss direkte ut på en sightseeing i det vakre landskapet for å kikke etter locations for foto-opptakene dagen etter. Her var det bare å velge og vrake! Vel hjemme på gården hos Ann ble vi innlosjert i hvert vårt rom i systua hennes. Tenk å få sove på et syrom der veggene er dekket av bilder og takkekort fra fornøyde bunadkunder, hyller og skuffer bugner av sytråd, brodergarn, bånd, knapper og bunadlektyre av alle slag. På veggen henger også diplomer og utmerkelser, som forteller mye om kvaliteten på arbeidet som utøves her: Blant annet den gjeve «Diplom for rekonstruksjon» fra Bunad- og folkedraktrådet. Og midt oppi dette; ei god seng.

sogn og fjordane,kvinnebunad,rekonstruksjon,museer,håndverker,teknikker,museer,bryllup,oppland,håndplagg

Historien bak Sunnfjordbunaden

Martha heitte ho og var fødd i Vigdalen i 1857, denne karrige fjelldalen mellom Jostedalen og Dalsdalen i Luster. Dei var ti syskin på plassen i Li, men Martha og den to år eldre broren Hans, utvikla eit særs og nært syskenforhold. Mor deira var evnerik og svært flink med ymse slag lækjande planter, ein arv som Hans førde langt vidare, som lærar og sjølvlærd, framsynt og kjend naturvitskapsmann. Denne kloke og evnerike fjellmannen, har sett merke etter seg mellom anna med Vigdals-sva opp til Store Skagastølstind, og med heimen sin på Vigdalstølen, som i dag er ei av D.N.T. sine mykje nytta turisthytter. Martha var 16 år då mora døydde, og som så mange andre fekk ho tidleg ta ansvar i heimen og småsyskena på den vesle fjellgarden. Året før vart ho konfirmert i Dale kyrkje i Luster. Vigdalen høyrde framleis til Dale sokn før nyevegen kom. På den tid skreiv ho stilen som kom på trykk.

Kva tenkte han på tru, presten Hald? Han måtte vel veta korleis heimvegen for vesle Martha var...

historie,håndverker,tilbehør,håndplagg,rekonstruksjon,sogn og fjordane,museer,bryllup,oppland,håndplagg

Konfirmanten som snøa ned

Sunnfjord er ett av områdene i landet som virkelig har mengder av draktmateriale å ta av. Draktskatten er også forvaltet på en ekstraordinær god måte, noe som gjør at Sunnfjordingene virkelig har noe å velge mellom når de skal kle seg opp til stas. Dette er kvalitet tvers i gjennom. Da vi besøkte Ann Lundekvam og hennes samarbeidpartnere i august fikk vi oppleve dette på mer enn én måte; De kvalitetsbevisste damene hadde gjort et gedigent forarbeid med å hente fram draktvarianter, de gamle plaggene som rekonstruksjonene baserer seg på og flotte modeller fra 1 1/2 år og oppover. Det ble så mye bilder at vi velger å gi dere dette i porsjoner! I denne utgaven viser vi selveste «Grova-sølvet», som er ett av fire i sitt slag i dette rike draktområdet. I neste utgave får dere stifte bekjenskap med «resten av brudefølget» ...

kvinnebunad,hodeplagg,krone,brud,sølv,metall,påkledning,tilbehør,historie

Det vakre grova-sølvet fra Sunnfjord

Draktsølv

Raftevoldskruna - en av 19 kjente brudekroner i Nordfjord

Denne historien begynte med et tips fra Berit Bjerkem i Nord-Trøndelag. Hun fortalte om et fint gammelt bryllupsbilde av slektningene hennes Anne og Elling Flore fra Flore i Stryn. Kanskje kunne det være aktuelt å vise i forbindelse med temautgaven vår. Det synes jeg var en god idé. Men kopien Berit hadde var ikke av den aller beste kvaliteten, så Berit kontaktet slektninger i Nordfjord for å finne et bedre eksemplar av bildet. Dermed begynte ballen å rulle. Kjell Aasebøstøl i Hornindal var ivrig etter å undersøke nærmere om den såkalte Raftevoldskruna som Anne bar da hun giftet seg 10. oktober 1904...

Noen av kronene som ble vist på Nordfjordtreffet i 2005:

Fra visningen av brudekroner under Nordfjordtreffet i 2005:

brud,krone,sølv,metall,hodeplagg,historie,sogn og fjordane

Raftevoldskruna fra Nordfjord

I fleire hundre år var hovudbunaden sjølve grunnstamma i kledrakta. Den har sitt opphav i middelalderen og har fylgt klea gjennom skiftande tider, frå folkedrakter til bykjolar, fram til dagens bunadbrukarar. Den var meir normbunden og konservativ enn resten av klea. 

Henjehua, kollhua, heilehue eller laskahua 

Kjølhua, svartehue, kvitehue, og kalla «vindkløyva» 

Kvitehue, konehue til kvardags og helgebruk

sogn og fjordane,kvinnebunad,hodeplagg,tilbehør,håndverker,bunadtilvirker,påkledning,tilbehør,hodeplagg,tradisjonsbærere,rekonstruksjon,teknikker,oppland

Hodeplagg for kvinner i Sogn

Bjørg Hovland: Et grepa kvinnfolk fra Luster

Hun blir også kalt bunadmisjonær for kommende slekter, damen fra Indre Sogn som i 1996 mottok Luster Kommunes Kulturpris for sitt brede og allsidige engasjement innenfor kulturlivet gjennom mange år. 

kjentfolk, bunadtilvirker, rekonstruksjon, tradisjonsbærere, samlere, sølv

Bjørg Hovland fra Luster

sogn og fjordane, mannsbunad, rekonstruksjon, tradisjonsbærere, bunadtilvirker, samlere, sølv

Mannsbunad frå Sogn

Denne staselege brurekruna kom til Luster i 1982,  takka vere to rådsnare kvinner, Luster Bondekvinnelag, Luster Sparebank og ei dyktig dame i Bergen. Kjelde: Bjørg Hovland