Aagot Noss: Stakkeklede i Setesdal - byklaren og valldølen

I tillegg til ansiktets, brystenes og midjens betoning, ble det å ta seg godt ut bakfra og i aktivitet vektlagt og prioritert i den kvinnelige 1800-talls folkedrakten fra Setesdal. Frisyre, hodeplagg, trøyens rygg, stakkens vipping og markerte baklegger på kvinnenes drakter understreket at det ikke bare var det strengt frontale slik man oppfattet en refleksjon i et speil eller på et foto som ble prioritert.  Virkningen av det tredimensjonale, monumentale inntrykket med hele kroppen i dreining ble betraktet og verdsatt. Mer enn noe annet folkedraktdistrikt finner vi detaljer i Setesdaldraktens komposisjon som understreker kvinnekroppens silhuett og fremtoning lik en rundskulptur. I tillegg må kriterier som styrke og bevegelse ha vært komponenter som har bidratt til Setesdalsdraktens utforming. Den knelange stakkens føyning etter kroppen sett rett bakfra, eller svingende rundt som i dans, den brede ryggen og leggens sterke muskler, ble spesielt understreket. Lange fletter, bånd og broderier og stakkens bøyning forsterket inntrykket.