Skominner fra Ingrid Dillekås Adelsøns produksjon

Title

Hero Image

Author

Photographer

Published Date

De av våre lesere som har fulgt oss en stund, kjenner Ingrid og hennes arbeid, både som bunadtilvirker og skomaker.

Lead

Body

isFree

kjentfolk,håndverker,tilbehør,bunadtilvirker,tradisjonsbærere,stoffer,strikking,utstillinger

Skominner fra Ingrid Dillekås Adelsøn

Tradisjonsbærere

Øst Telemark

Telemark

Håndverkere

Tilbehør

Aust Agder

Setesdal

Setesdalskoftene i Annemor Sundbøs fillehaug

I sommer tok jeg turen til Ose i Setesdal for å besøke Annemor Sundbø. Den vidgjetne fillehaugen hennes skulle tas nærmere i øyesyn. Det er ikke mange shoppingmuligheter i det bittelille tettstedet Ose. Men for den håndarbeidsglade er det fullt mulig å få en hel dag til å gå i butikken til Annemor, «Ose vev- og strikkestoge». Og på loftet i nabobygningen henger store deler av koftesamlingen hennes tett i tett på veggene. Jeg var først og fremst interessert i å få se alle variantene av kofter fra Setesdal. Men her var også kofter av alle andre slag, både fra ulike kanter av landet og fra ulike tidsepoker i motehistorien.

tradisjonsbærere,håndverker,teknikker,strikking,aust-agder,kjentfolk,teknikker,knipling,historie

Setesdalskoftene til Annemor Sundbø

Mannsbunad

Forskning og rekonstruksjon

Da Valle-jenta Ragnhild Olavsdotter Nomeland skulle gifte seg med Evje-gutten Richard Tjølsen i sommer, bød de opp til et vaskeekte setesdalsbryllup. Den som har sett ei setesdalsbrur vet at her dreier det seg om farger og prakt. Og når ikke bare bruden, men også brudgom, forlovere og de fleste av gjestene også stilte i bunad, når sola skinte og brudefølget kom anstigende gjennom hovedgata; da ble det tilløp til trafikkaos, selv i rolige Rysstad.    

brud,brudgom,påkledning,hodeplagg,sølv,bryllup,krone,stoffer,aust-agder

Setesdalsbryllup

Kvinnebunad

Tradisjoner og historier

Draktsølv

Brud og brudgom

Hodeplagg

I forrige nummer startet vi serien om statuene i Nordmandsdalen. Da presenterte vi fylkene Buskerud og Telemark. Nå fortsetter vi runden vår i den vakre parken ved Fredensborg Slot.

Nordmandsdalen: Aust-Agder og Vest-Agder

Museum og utstillinger

Utenriks

Vest Agder

Danmark

Setesdalskoftas slektskap med Mariusgenseren

Så kuuult! - tenk at her bruker de mariusgenser i bunaden! ...ungdommen som kom med dette utbruddet 17. mai på Ose i Setesdal for to år siden, trodde tydeligvis at setesdølene fulgte med i tidas hotteste koftemote, og at bunaden var modernisert up to date. Han visste nok ikke at plagget han siktet til var ei kofte som hadde overlevd alle motesvingninger i over 150 år og blitt hovedkilden til genserdesignet som fikk betegnelsen «Marius» i 1952.

Hva er rett og hva er galt i tradisjoner?

aust-agder,påkledning,teknikker,strikking,tradisjonsbærere,tilbehør,hodeplagg,utstillinger,historie,tradisjonsbærere

Setesdalskofta og Mariusgenseren

Teknikker

Opp igjennom Magasinet BUNADs historie har vi presentert mange barn i bunad, sammen med de voksnes drakter. Denne gangen tar vi et tilbakeblikk der vi har samlet alle de flotte barnebunadene. Vi hopper litt rundt fra område til område i landet, og det blir både gjensyn med tidligere fotomodeller og noen nye. Noen av modellene har nok vokst ut av bunadene siden den gang vi besøkte dem. Men en bunad er et solid plagg, som gjerne går i arv i familien, både mellom søsken og senere til neste generasjon og neste ... For dette er klær av beste kvalitet.

barnebunad,tradisjoner,påkledning,påkledning,broderi,stoffer,sølv,metall,stoffer,historie

Barn i bunad

Sogn og Fjordane

Indre Sogn

Ytre Sogn

Hedmark

Trøndelag

Nord Trøndelag

Sunnfjord

Buskerud

Hordaland

Østerdalen

Midthordland

Torild Ankersdatter Fossnes fant gull i veggane på Tveit gård i Tovdal

Når sant skal sies, var det ikke akkurat Torild som fant gullet, ei heller var det gull i vanlig metallisk forstand som ble funnet. Historien begynte faktisk med en ganske uskyldig blodprøve. Kanskje like greit å starte fra begynnelsen?

Gull i veggane, Folkedrakter frå Tovdal i Åmli

utstillinger,samlere,tilbehør,kjentfolk,historie,aust-agder,hodeplagg,brud,brudgom,krone,sølv

Gull i veggane på Tveit gård i Tovdal

Samlere

Skjeggedalsdrakten: fra isolasjonsmateriale til bunad

Tror du kanskje at en bunad blir til på bakgrunn av en designers frie fantasi? Ja, enkelte bunader har blitt til på denne måten. Men de bunadene som inngår i kategorien «rekonstruerte» har en helt annen opprinnelse. Her er det detektiven, nærmere enn designeren som har vært på banen. For litt detektiv må man faktisk være for å finne fram til hvordan folk gikk kledd før. Ikke alle steder har gamle komplette drakter å kopiere fra. Da letes det med lys og lykte. Og noen ganger, ved rene tilfeldigheter og slumpetreff møter en tekstil-snushane på en person av den sorten som er redd for å kaste rare ting som kommer for en dag. For eksempel ved restaurering av et gammelt hus. For de som er dedikert til arbeidet med å finne fram til gammel draktskikk, er det en kjent sak at gamle tekstiler gjerne havnet som isolasjonsmateriale i vegger. Ofte omkring vinduer. Men det er ikke noen selvfølge at en vanlig husrestaurerer skal se skatter i gamle istykkerrevne, skitne filler som måtte dukke opp, rent tilfeldig. Men se her hva nettopp noen gamle filler kan avstedkomme, når en tekstil-snushane har vært så heldig å treffe på en nysgjerrig huseier med kastevegring.

rekonstruksjon,kvinnebunad,historie,tradisjonsbærere,hordaland,bunadtilvirker,hodeplagg,tilbehør,historie

Fra isolasjonsmateriale til bunad

Gjør det selv: strømper til den sorte mannsbunaden fra Aust-Agder

I forrige nummet av Magasinet BUNAD hadde vi oppskrift på strømper til både kvinnebunaden fra Åmli og mannbunaden med grå trøye, fra samme sted. Denne gangen får du oppskriften på de fine stjernestrømpene til den sorte mannsbunaden også. Da er det bare å sette i gang og strikke! 

aust-agder,teknikker,mannsbunad,tilbehør,strømper,strikking,hodeplagg,tilbehør,historie

Strømper til den sorte mannsbunaden fra Aust-Agder

Oppskrifter

En deilig dag midt i juni reiste vi til Arendal for å fotografere de fine Åmlibunadene. Vel framme på Husfliden traff vi en livlig gjeng av store og små i ferd med å kle på seg finstasen. Torild Fossnes som er kjent både for bunadsøm og for rekonstruksjon, kom også med et kobbel modeller fra 2 år og oppover. Alt i alt viste dette oss noe av Åmlibunadens mangfold. Vi tok med oss hele gjengen ut til vakre Bjellandstrand på Tromøy, rett utenfor Arendal sentrum.

kvinnebunad,mannsbunad,hodeplagg,tilbehør,rekonstruksjon,aust-agder,sølv,bryllup,historie,hordaland,buskerud

Åmlibunaden

Det eiendommelige brudehodeplagget sølvsmed Marit Bergland Rysstad nylig har rekonstruert, er ganske sjeldent å se. Aagot Noss skriver i boka si «Stakkeklede i Setesdal. Byklaren og valldølen», at hun kjenner til tre slike lad. Og alle tre er hjemmehørende i Valle i Setesdal. Det ene befinner seg på Norsk folkemuseum. Det andre ble satt istand til en folkedraktutstilling som Klara Semb sto for i 1930-årene. Det tredje ladet eies av Nordiska museet, men dette er dekorert med figurer laget av halm og har ikke sølvpynt.

brud,hodeplagg,påkledning,tilbehør,håndverker,aust-agder,rekonstruksjon

Vrinsladet fra Setesdal

Aagot Noss: Stakkeklede i Setesdal - byklaren og valldølen

Norsk Folkemuseum, Sjur Fedje, Arthur Sand

I tillegg til ansiktets, brystenes og midjens betoning, ble det å ta seg godt ut bakfra og i aktivitet vektlagt og prioritert i den kvinnelige 1800-talls folkedrakten fra Setesdal. Frisyre, hodeplagg, trøyens rygg, stakkens vipping og markerte baklegger på kvinnenes drakter understreket at det ikke bare var det strengt frontale slik man oppfattet en refleksjon i et speil eller på et foto som ble prioritert.  Virkningen av det tredimensjonale, monumentale inntrykket med hele kroppen i dreining ble betraktet og verdsatt. Mer enn noe annet folkedraktdistrikt finner vi detaljer i Setesdaldraktens komposisjon som understreker kvinnekroppens silhuett og fremtoning lik en rundskulptur. I tillegg må kriterier som styrke og bevegelse ha vært komponenter som har bidratt til Setesdalsdraktens utforming. Den knelange stakkens føyning etter kroppen sett rett bakfra, eller svingende rundt som i dans, den brede ryggen og leggens sterke muskler, ble spesielt understreket. Lange fletter, bånd og broderier og stakkens bøyning forsterket inntrykket.

kjentfolk,tradisjonsbærere,aust-agder,bunadtilvirker,påkledning,tilbehør,hodeplagg

Aagot Noss: Stakkeklede i Setesdal

Frihet og flørt lå i lufta når ungdom kom sammen på lørdagskvelden - Å lete opp jenter på gårdene, rope, ringe og bjelle på dem for å få dem med ut på dans og moro var en inngrodd  skikk mange steder. Det kunne gå vilt for seg, men en skulle lære «seda seg». «For å bli boren på bygda» var ikke noe å trakte etter. Noen natteløpere var knapt konfirmert før de stilte opp med penskjorte og nykjemmet hår. Sammen med de erfarne prøvde de seg som friere. Men jentene betraktet dem. Tok dem ikke alvorlig og slapp dem ikke inn, ikke i første omgang. Det kunne gjerne bli noen runder, ja år før det utviklet seg friere av det alvorlige slaget. Og det var kun på lørdagskvelden, og i mørke at det skulle skje, i hvertfall i Setesdal.

På frierføtter

Ridder Kirsten av Valle: kunstner og kulturformidler

kjentfolk,teknikker,sølv,aust-agder,historie

Kirsten Bråten Berg

Kjentfolk og bunad

Setesdalsbunaden - Estetikk ned til hver minste «holekrok»

Setesdalsbunaden er et mysterium i detaljer, teknikker, ord, og uttrykk. For en som ikke er barnefødt i dalen, er det ikke enkelt å henge med i alle krullar, kambar, grillesaumar og holekrokar. At blåkufta er svart og gråkufta er brun, er heller ikke så selvfølgelig, sånn for en nybegynner.

Bli med og se hva vi fikk oppleve i Setesdal! 

kvinnebunad,mannsbunad,barnebunad,historie,hodeplagg,håndplagg,strømper,påkledning,aust-agder,teknikker