Title

Hero Image

Author

Photographer

Published Date

Lead

Utstillingen vandrer videre til Hardanger

Body

isFree

Location

event date from

event date to

time

event time

Hodeplaggutstilling

Hodeplagg

Museum og utstillinger

Sidsel Tischbein, hodeplagg-gruppa for Øvre Numedal.

Hodeplaggene i Øvre Numedal

Numedal

Hovudplagg og hårmote i folkedrakt og bunadbruk

Jakob Bjerkem, leder i norsk folkedraktforum

Hodeplagg og hårmote

Jakob Bjerkem, leder i Norsk folkedraktforum.

Bunad på UNESCO-lista

Påsetting av brudekrone fra Sørre Valdres

Både kronen og brudedrakten fra Sørre Valdres ble grundig presentert i vår temabok for 2017: «Brudedrakt og krone fra sju prestegjeld». Her viser vi hvordan krona settes på. Denne metoden benyttes også til mange andre kroner og lad rundt om i landet.

brud,hodeplagg,krone,teknikker,kvinnebunad,mannsbunad,historie

Brudekrone fra Sørre Valdres

Kvinnebunad

Draktsølv

Brud og brudgom

Oppland

Påkledning

Valdres

Folkedrakten for kvinner i Nordfjord, før 1820

Folkedrakten for menn i Nordfjord, før 1820

Folkedrakten for kvinner i Nordfjord, ca. 1820-1860

Folkedrakten for menn i Nordfjord, 1820-1840

Folkedrakten for kvinner i Nordfjord, ca. 1860

Folkedrakten for menn i Nordfjord, ca. 1840-60

sogn og fjordane,museer,utstillinger,folkedrakter,kvinnebunad,mannsbunad,historie

Fra folkedrakt til bunad i Nordfjord

Sogn og Fjordane

Mannsbunad

Tilbehør

Nordfjord

Brudedrakten er rekonstruert på grunnlag av draktskikken fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-årene. Originalen til brudestakken er en rød moaré-stakk fra Verdal. Originalen til trøya kommer fra Lierne. Krona er en kopi av en gammel brudekrone fra Nordi. Den stammer fra første halvdel av 1800-tallet, og er håndsydd med fargede perler og sølv- og gullkniplinger. Originalene til hanskene er fra 1817. De kommer fra Røyrvik. 

Brudedrakt fra Nord-Trøndelag

Forskning og rekonstruksjon

Trøndelag

Nord Trøndelag

Sommerens utstilling ved Hallingdal Museum i Nesbyen var viet brudens hodeplagg i det gamle bondesamfunnet. Ordet brudekrone leder gjerne tanken til de flotte sølvkronene produsert av sølvsmeder i byene, brukt i bondebryllup på landsbygda. Men det var ikke først og fremst disse de ønsket å vise i sommerens utstilling, selv om en sølvkrone også ble presentert. Her var det ikke bare sølv alt som glitret, men derimot et utvalg av det fantasirike mangfoldet av andre lokalproduserte hodeplagg som har prydet bruder på den store dagen. 

utstillinger,buskerud,bryllup,brud,hodeplagg,krone,teknikker,knipling,historie

Kronen på verket

Buskerud

Hallingdal

Da Valle-jenta Ragnhild Olavsdotter Nomeland skulle gifte seg med Evje-gutten Richard Tjølsen i sommer, bød de opp til et vaskeekte setesdalsbryllup. Den som har sett ei setesdalsbrur vet at her dreier det seg om farger og prakt. Og når ikke bare bruden, men også brudgom, forlovere og de fleste av gjestene også stilte i bunad, når sola skinte og brudefølget kom anstigende gjennom hovedgata; da ble det tilløp til trafikkaos, selv i rolige Rysstad.    

brud,brudgom,påkledning,hodeplagg,sølv,bryllup,krone,stoffer,aust-agder

Setesdalsbryllup

Tradisjoner og historier

Aust Agder

Setesdal

Skautafelling er eit raudlista handverk som bokstavleg tala syng på siste verset. Men det er von. Verdas einaste skautafeller har fått læresveinar og er optimist på vegner av handverket med røter attende til renessansen.

hordaland,teknikker,tradisjonsbærere,tilbehør,hodeplagg

Hardangerskautet

Teknikker

Hordaland

Hardanger

I forrige nummer av Magasinet BUNAD viste vi noen flotte Fanabuer utflyttet til mitt nærområde på Østlandet. De brukte ikke hodeplagg til bunadene sine, men vi gjorde allikevel et tappert forsøk på å skaute en av damene. Vi ble imidlertid ganske raskt avslørt som skaute-noviser og ble invitert til Fana for å lære hvordan det skal skautes på propert vis. 

Marit Karin Krokeide og Olga Marie Breivik forteller at de pleier å ha et tredelt skautekurs i Bunad-gruppa i Fana: I den første delen lærer de å lage selve valken. I del 2 lager de skautet og i del 3 lærer de selve skautingen. Her viser Marit Karin Krokeide hvordan hun skauter seg:

hordaland,hodeplagg,tilbehør,kvinnebunad

Staute Fanakoners stolthet

Midthordland

Roggebandet: Fana-jentenes håroppbinding

Jentene i Fana har hatt sin spesielle måte å sette opp eller stelle håret sitt på. Vi fikk mor og datter, Marit Karin Krokeide og Kjersti Krokeide til å vise oss kunsten. De innrømmer at så helt enkelt er det ikke uten øvelse. Derfor er det fint med litt hjelp. Kjersti har veldig sansen for roggebandet: - Når jeg først har fått det på plass så sitter det hele helga! Og det er ikke hverken stramt eller ubehagelig. 

Men dersom man synes dette blir i meste laget, finnes det en løsning med ferdig rogge. Dette er jo også løsningen for de som har helt kort hår. Ferdig rogge er også langt bedre enn å gå med løst hår til bunaden. Det er Marit og Kjersti enige om. 

hordaland,teknikker,hodeplagg,tilbehør,kvinnebunad

I forrige utgave av Magasinet BUNAD hadde vi en liten reportasje fra utstillingen «Bunadsliv i Ryfylke» som gledet de besøkende på Ryfylkemuseet på Sand i fjor sommer. Nå vil vi gå litt nærmere inn på en del av alle de fine tingene vi fikk fotografere den dagen utstillingen ble demontert.

rogaland,tilbehør,hodeplagg,krone,mannsbunad,rekonstruksjon,museer,utstillinger,historie,tradisjonsbærere

Bunadsliv i Ryfylke

Rogaland

Fire hodeplagg fra garden Kveta i øvre Numedal

Øverst i Numedal – nærmere bestemt i Uvdal – ligger Kveta-gardene. På en av disse bodde det midt på 1800-tallet en bonde ved navn Gisle Gregarsson. I nabobygda Tinn var han kjent som «ein bause mann»: En gang kom han inn på en av gardene der hvor de hadde en nyfødt gutt. Gutten var ikke døpt ennå, og Gisle la en 20-daler på bordet og sa at om de ville kalle gutten Gisle, så var daleren deres. «Og slik vart det,» skriver lokalhistorikeren Kåre Sønsterud. «Guten fekk namnet Gisle.» Gisle fikk selv etter hvert i alt fem barn, og det er ifølge muntlig tradisjon fra et av disse barna, Sigrid, at hodeplaggene her stammer. 

Fire hodeplagg Kveta i øvre Numedal

bryllup,brud,brudgom,håndverker,hodeplagg,krone,sølv,metall,stoffer,historie

Brudedrakt fra Hemne

Sør Trøndelag

I forrige nummer av Magasinet BUNAD fikk vi stifte bekjentskap med de rekonstruerte draktene fra Sunnmøre. Nå vil vi ta en nærmere titt på brudedrakten fra samme område. Bruden som ble pyntet under vårt besøk på Sunnmøre museum hadde krone og bringeduk utlånt av Husfliden i Ålesund. Krona er laget av sølvsmed Eli Aasen i Sykkulven. Hun hadde Slinningskrona som utgangspunkt for utformingen av den nye krona. Slinningskrona ble trolig laget i 1850-årene av gullsmed Johan Rønneberg, og tilhørte Johanne Slinning, f. Skjeide. Krona kom inn til Sunnmøre museum i 1983.

bryllup,brud,krone,hodeplagg,sølv,stoffer,historie

Brudedrakt fra Sunnmøre

Møre og Romsdal

Sunnmøre

Anne Skjøtskift, Tone Tveit, Tove Mette Lohne, Helene Meaas Svendsen

23. juli 2011 skulle bryllupet stå! Vielsen skulle vera på setervangen i Gardvikåsen, ved den store steinen. – Anne Thea og Geir Ove skulle for all framtid gje kvarandre sitt ja. Ho hadde tenkt å stå brur i bunad og krone. Og hadde vore på leiting etter ei krone utan å lykkast. Eit romantisk bilde frå tidlegare tider var truleg inspirasjonen?

hedmark,bryllup,brud,krone,hodeplagg,påkledning,sølv,stoffer

Eventyrbryllupet i Garvikåsen

Hedmark

Strikk lua til mannsbunaden fra Sunnmøre

Modellen er laget etter ei «raudehuve» fra Sunnmøre Museum. Oppskriften er laget av Bunadnemnda for Sunnmøre og er gjengitt med tillatelse fra dem. Originalen er strikket av nokså hardtvinna hjemmespunnet garn. Bunadnemnda kom fram til at det garnet som lignet mest på garnet i den gamle lua var Rauma 2-tråds spelsaugarn nr. 635. 

teknikker,hodeplagg,tilbehør,møre og romsdal,strikking,mannsbunad,påkledning

Oppskrifter

Senhøstes i fjor fikk vi invitasjon til en utstilling i Oslo. Det var sølvsmed Heidi Nythun Mürer som ville vise fram brudekrona hun nylig hadde laget. Den vakre perlekrona har blitt til i nært samarbeide med Grethe Rudi Bråten på Valdres folkedraktsaum i Fagernes. At Heidi fikk oppdraget med å lage denne krona, var ikke helt tilfeldig, for selv om hun lever og virker i Oslo, så har hun sine røtter godt plantet i Valdres.

sølv,metall,krone,brud,utstillinger,hodeplagg,museer,bryllup,oppland,håndplagg

Krona som savner ei brur

Sunnfjord er ett av områdene i landet som virkelig har mengder av draktmateriale å ta av. Draktskatten er også forvaltet på en ekstraordinær god måte, noe som gjør at Sunnfjordingene virkelig har noe å velge mellom når de skal kle seg opp til stas. Dette er kvalitet tvers i gjennom. Da vi besøkte Ann Lundekvam og hennes samarbeidpartnere i august fikk vi oppleve dette på mer enn én måte; De kvalitetsbevisste damene hadde gjort et gedigent forarbeid med å hente fram draktvarianter, de gamle plaggene som rekonstruksjonene baserer seg på og flotte modeller fra 1 1/2 år og oppover. Det ble så mye bilder at vi velger å gi dere dette i porsjoner! I denne utgaven viser vi selveste «Grova-sølvet», som er ett av fire i sitt slag i dette rike draktområdet. I neste utgave får dere stifte bekjenskap med «resten av brudefølget» ...

kvinnebunad,hodeplagg,krone,brud,sølv,metall,påkledning,tilbehør,historie

Det vakre grova-sølvet fra Sunnfjord

Sunnfjord

Brudedrakt i Sigdal/Eggedal, Krødsherad og Flå i Buskerud

brud,kvinnebunad,bryllup,sølv,krone,historie,buskerud

Ringnes-krona: brudekrone fra Buskerud

Sigdal Eggedal Krødsherad Flå

Rekonstruksjon av brudekrone frå Hedmarken

Tor Sæther og Erik Moestue, Hedmarkmuseets fotoarkiv

I september 2009 vart ei rekonstruert brudekrone lansert under Hestens dag på Hedmarksmuseet, Domkirkeodden på Hamar. Rekonstruksjonsarbeidet er utført av Solvår Hutcheson, på oppdrag frå Husfliden Hamar.

brud,krone,hodeplagg,håndverker,sølv,metall,teknikker,hedmark

Eventyret om brudekrona fra Fuglseng Legatgard i Ringsaker på Hedmarken

Atelier Klingwall, Erik Jensrud, Hedmarksmuseet

DET VAR EN GANG... Slik begynner eventyrene. Og slik begynner historien om brudekrona fra Ringsaker. Det var engang en stor, gammel gard som låg i ei vakker, brei bygd med bølgende åkre omkring; mot øst, sør og vest. Mot nord var det tett skogli som vernet mot nordavinden. Mot vest lå en stor sjø og glitret. Garden het Fuglseng, bygda het Ringsaker og sjøen het Mjøsa.

Om perlekronenes historie kan vi lese i boka Crowns and Roses:

brud,krone,hodeplagg,teknikker,knipling,sølv,hedmark

Brudekrona fra Fuglseng Legatgard 

Det eiendommelige brudehodeplagget sølvsmed Marit Bergland Rysstad nylig har rekonstruert, er ganske sjeldent å se. Aagot Noss skriver i boka si «Stakkeklede i Setesdal. Byklaren og valldølen», at hun kjenner til tre slike lad. Og alle tre er hjemmehørende i Valle i Setesdal. Det ene befinner seg på Norsk folkemuseum. Det andre ble satt istand til en folkedraktutstilling som Klara Semb sto for i 1930-årene. Det tredje ladet eies av Nordiska museet, men dette er dekorert med figurer laget av halm og har ikke sølvpynt.

brud,hodeplagg,påkledning,tilbehør,håndverker,aust-agder,rekonstruksjon

Vrinsladet fra Setesdal

Spennede besøk hos Hardanger folkemuseum

Da vi fikk invitasjon fra Knut Markhus ved Hardanger folkemuseum på Utne, var vi ikke sene med å slå til. Hardanger har lenge stått høyt opp på ønskelisten vår, men det har til nå ikke laget seg slik. Det må passe både med kjørbar vei og reisekasse. Nå var veien farbar, været strålende og reisekassen, ...vel, vel. Nå får det briste eller bære!

brud,brudgom,krone,sølv,metall,hodeplagg,barnebunad

På besøk hos Hardanger folkemuseum

Juvelen i registreringsarbeidet: Den første gamle brurkrona i Nord-Trøndelag

brud,krone,hodeplagg,bryllup,nord-trøndelag,historie,stoffer,knipling,historie

Den første gamle brurkrona i Nord-Trøndelag

Trodde du kanskje at brudepikevalker var noe brudepiker i litt godt hold hadde rundt hoftene, så må du tro om igjen. Vi må helt til topps på brudens kvinnelige assistenter. For en brudepikevalk er et hodeplagg, og det finnes bare, så vidt oss bekjent, i Sør-Trøndelag. Lillan Evensen fikk slik sans for disse hodeplaggene etter å ha sett et eksemplar på en draktregistrering i Budalen først på 1980-tallet, at hun ønsket å undersøke dem nærmere. Så interessant var det at det ble en semesteroppgave i lokalhistorie av det. Vi synes også dette så spennende ut og inviterte Lillan til å fortelle oss om brudepikevalkene.

Hodeplagg til voksne brudepiker, brukt i Søndre Trondhjems Amt på 17- og 1800-tallet

sør-trøndelag,bryllup,hodeplagg,tilbehør,påkledning,hordaland,stoffer,knipling,historie

Den sørtrønderske brudepikevalken

Haldis Flotve ser med glede tilbake til tiden hun arbeidet med brudedrakten: - Det har vore mange museumsbesøk, spennande auksjonar, og ikkje minst møte med velvillige bygdafolk som har fortalt og vist oss sine bunadskattar. Men me har og kjent frustrasjon og vore utolmodige når me har følt at arbeidet har stoppa opp, og me kan og kjenna vemod over at arbeidet nå er ferdig, forteller Haldis.

bryllup,brud,krone,hodeplagg,historie,hordaland,stoffer,knipling,historie

Brudedrakt fra Strandebarm

Raftevoldskruna - en av 19 kjente brudekroner i Nordfjord

Denne historien begynte med et tips fra Berit Bjerkem i Nord-Trøndelag. Hun fortalte om et fint gammelt bryllupsbilde av slektningene hennes Anne og Elling Flore fra Flore i Stryn. Kanskje kunne det være aktuelt å vise i forbindelse med temautgaven vår. Det synes jeg var en god idé. Men kopien Berit hadde var ikke av den aller beste kvaliteten, så Berit kontaktet slektninger i Nordfjord for å finne et bedre eksemplar av bildet. Dermed begynte ballen å rulle. Kjell Aasebøstøl i Hornindal var ivrig etter å undersøke nærmere om den såkalte Raftevoldskruna som Anne bar da hun giftet seg 10. oktober 1904...

Noen av kronene som ble vist på Nordfjordtreffet i 2005:

Fra visningen av brudekroner under Nordfjordtreffet i 2005:

brud,krone,sølv,metall,hodeplagg,historie,sogn og fjordane

Raftevoldskruna fra Nordfjord

Påsetjing og samanbretting av skaut frå Sørfjorden i Hardanger

I forrige nummer av Magasinet BUNAD fekk vi stifta kjennskap med Ingebjørg Opedal, ei grepa gardkjering frå Hardanger. Ho har arbeidd med Hardangerbunaden eit heilt liv, og er ein av våre viktigaste tradisjonsberarar. Her viser ho oss kva ho gjer når ho tek skautet på, og korleis ho legg saman skautet etter bruk.

Påsetjing av skaut frå Sørfjorden i Hardanger:

hordaland,hodeplagg,teknikker,tilbehør,påkledning,gjør det selv,påkledning,tilbehør,hodeplagg,tradisjonsbærere,rekonstruksjon,teknikker,oppland

 Hardanger-skautet

«Nei, hodeplagg til bunaden, det bruker eg ikkje. Eg kler det så dårleg og ikkje heng det ordentleg på, heller.» Dette er utsagn ein ofte høyrer blant bunadbrukarar i dag. Tradisjonelt var hodeplagget ein betydeleg del av drakta, og det kunne fortel! Det kunne fortel om personen som bar drakta, om kvar vedkomande kom frå, om han eller ho var gift eller ugift, gamal eller ung, eller i sorg. Eit hodeplagg var ikkje berre eit plagg mot vind og vær.

hedmark,kvinnebunad,hodeplagg,tilbehør,tilbehør,påkledning,gjør det selv,tilbehør,hodeplagg,tradisjonsbærere,rekonstruksjon,teknikker,oppland

Hodeplagget - en betydelig del av drakta

Rynkehuva — kvinnehuva i Nord-Trøndelag på 1800-talet

Å leite etter gammel kleskikk er som å sette saman eit puslespel. Ein finn nye brikkar som ein legg i puslespelet heile tida – og til slutt får ein så mange brikkar at det blir til eit bilde. Slik er det med rynkehuva - hovudplagget som kvinnene i Nord-Trøndelag brukte utover store delar av 1800-talet. Mange eldre kvinner brukte slike huver heilt fram til 1920-åra. Enno på den tida hadde huvene ein viktig rolle som formidlar av av sosial status,  først og fremst om kvinna var gift eller ugift.

nord-trøndelag,hodeplagg,tilbehør,påkledning,håndverker,bunadtilvirker,påkledning,tilbehør,hodeplagg,tradisjonsbærere,rekonstruksjon,teknikker,oppland

Kvinnehuva i Nord-Trøndelag

I fleire hundre år var hovudbunaden sjølve grunnstamma i kledrakta. Den har sitt opphav i middelalderen og har fylgt klea gjennom skiftande tider, frå folkedrakter til bykjolar, fram til dagens bunadbrukarar. Den var meir normbunden og konservativ enn resten av klea. 

Henjehua, kollhua, heilehue eller laskahua 

Kjølhua, svartehue, kvitehue, og kalla «vindkløyva» 

Kvitehue, konehue til kvardags og helgebruk

sogn og fjordane,kvinnebunad,hodeplagg,tilbehør,håndverker,bunadtilvirker,påkledning,tilbehør,hodeplagg,tradisjonsbærere,rekonstruksjon,teknikker,oppland

Hodeplagg for kvinner i Sogn

Indre Sogn

Ytre Sogn

Her kan du lære deg vipping av håret på Telemarksvis

Endelig har vi fått sjansen til å vise hvordan Telemarksjentene vipper håret sitt! Ingrid Dillekås er kjent for de fleste av våre lesere. Denne gangen har vi fått være med på besøk til hennes datter Ulla og barnebarnet Mina, og skal få se hvor fine de blir med håret vippet som ekte Telemarksjenter.

telemark,hodeplagg,teknikker,vipping,tilbehør,påkledning,gjør det selv,tilbehør,hodeplagg,tradisjonsbærere,rekonstruksjon,teknikker,oppland

Vipping av håret på Telemarksvis

Øst Telemark

Telemark

Vest Telemark

Selv med helt kort hår, lar det seg gjøre å fremstå som hettekjering. - Har vi 3 cm, så skal vi nok klare det, sier Anne Rudnengen. - Utfordringen blir å få feste for de to strikkene. Når de er på plass, er vi berget, forklarer hun. Hårrullen med de påmonterte juksefletter festes med hårstrikkene, og sitter som støpt. Vi så senere at vår «kjering» svingte seg i dansen, og hetta satt fremdeles fint på plass.

hodeplagg,tilbehør,teknikker,påkledning,tilbehør,broderi,knipling,teknikker,hedmark

Pynting av kone med hettebunad

Aagot Noss forteller at hennes informanter som er født før 1890, og også noen av de yngre, har brukt jentepannelin til kirkebruk og ved forskjellige sammenkomster utenom kirken. Jentepannelin ble brukt til de giftet seg, eller livet ut dersom de ikke ble gift. Håret blir flettet og stelt på samme måte, som på de foregående hodeplaggene vi har vist. Det som skiller seg fra den opprinnelige bruken, er at hårbandet er erstattet med en ferdiglaget hårrull påmontert juksefletter.

Pynting av jente med jentepannelin

Påsetter av huvukluten er Anne Rudnengen. Hun har holdt på med dette siden 1984. Før var det slik at damene i Hol måtte be om hjelp fra Ål, hver gang hodeplaggene skulle på. Men etterhvert fant de ut at de burde lære seg kunsten selv, slik at de slapp å rope på assistanse fra Ålingene hver gang de skulle være skikkelig kledd. Både Anne og Inger har gått en god skole hos Anna Myro, Guri Strand og Kari Rue fra Ål. Sistnevnte hadde pyntet mange bruder i sin tid.

tilbehør,hodeplagg,teknikker,påkledning,tilbehør,broderi,knipling,teknikker,hedmark

Pynting av jente med huvuklut

Årets brud er ekte Holingsjente og heter Merete Kvammen. Hun er ikke en ekte brud, men stiller velvillig opp for saken. Påsetter eller brurekledar er Inger Margrethe Medhus. Det vakre pelehårlaget er etter Kari Rue.